Tømming av utedoer
Pudrett
Pudrett (fra fr. poudrette, «lite pudder») er handelsgjødsel som består av tørre, luktsvake ekskrementer fra både mennesker og dyr. Systemet er et teknisk og biologisk system som sørger for at avfallet fra utedoene i en storby ble til det som i Kristiania var kjent som «1ste klasses gjødsel» for matproduksjon i omegnen.
Man hadde drevet forsøk med pudrett i Norge siden 1834, da Selskabet for Norges Vel fikk tilsendt en prøve fra Paris og begynte å eksperimentere. Det første vellykka forsøket kom trolig i Skien i 1840, da en mann der hadde kommet langt nok til å kunne tilby pudrett til salgs. Metoden ble kjent for flere, og i 1865 starta det som ble den største pudrettprodusenten, Christiania Pudretfabrik opp.
I Kristiania ble tidligere store binger gravd ned i bakken, disse ble sjelden tømt før de var så fulle at de skvalpet over. Ved siden av kloakk, ble også hestemøkk fra gatene og husholdningsavfall omfattet av dette systemet. Etter studiereiser til utlandet valgte Christiania Renholdsverk å satse på pudrettsystemet. At vannklosettsystemet ble ansett som uegnet var det flere grunner til. Blant annet ble gjødselen ansett å være en ressurs, det indre havnebassenget ville bli sterkt forurenset og dermed ødelegge fisket der. Videre var det og en reell mulighet for at systemet kunne fryse om vinteren.
Historien om dotømmer “Lange-Jørgen” glemmer ikke Marit (Skar) så lett – han kom i nabolaget med hest og kjerre for å tømme utedoen. Han satt i selve bingen og spiste matpakka si og drakk øl. Og da han dro, rant det fra kjerra. Dette gjorde veldig sterkt inntrykk på unge Marit. Per Øystein (sønn av Egil Andersen) har sittet på med Lange-Jørgen, men ikke bak.; der skvalpet det for mye. Det har skjedd mye på 60 år. Merkelig at ikke folk var mer syke den gangen.
“Fridtjof” var også en kjent ‘størrelse’ i bybildet. Han fartet over hele byen og henta skyller, som siden, via grisemagen, ble til kjøtt og flesk på Thorstvedt gård (på Nanset) der Fridtjof hadde sin bopel. Framkomstmiddelet var ikke motorisert, det gikk på havre, høy og fire bein. Hesten var av den snille sorten – det var ikke alltid vi guttunger var like snille. En gang leide vi gampen rundt et hushjørne mens mannen fra Thorstvedt var inne og hentet grisefór. Det ble litt ekstra-arbeid for Fridtjof, men han tok det fint (såvidt vi kan huske). (Fritt gjenfortalt etter Morten Thunberg).
English 
Norsk bokmål