poudrette<\/em>, \u00ablite pudder\u00bb) er handelsgj\u00f8dsel som best\u00e5r av t\u00f8rre, luktsvake ekskrementer fra b\u00e5de mennesker og dyr. Systemet er et teknisk og biologisk system som s\u00f8rger for at avfallet fra utedoene i en storby ble til det som i Kristiania\u00a0var kjent som \u00ab1ste klasses gj\u00f8dsel\u00bb for matproduksjon i omegnen.<\/p>\nMan hadde drevet fors\u00f8k med pudrett i Norge siden 1834, da\u00a0Selskabet for Norges Vel\u00a0fikk tilsendt en pr\u00f8ve fra Paris og begynte \u00e5 eksperimentere. Det f\u00f8rste vellykka fors\u00f8ket kom trolig i\u00a0Skien\u00a0i 1840, da en mann der hadde kommet langt nok til \u00e5 kunne tilby pudrett til salgs. Metoden ble kjent for flere, og i 1865 starta det som ble den st\u00f8rste pudrettprodusenten,\u00a0Christiania Pudretfabrik\u00a0opp.<\/p>\n
I Kristiania ble tidligere store binger gravd ned i bakken, disse ble sjelden t\u00f8mt f\u00f8r de var s\u00e5 fulle at de skvalpet over. Ved siden av kloakk, ble ogs\u00e5 hestem\u00f8kk fra gatene og husholdningsavfall omfattet av dette systemet. Etter studiereiser til utlandet valgte\u00a0Christiania Renholdsverk\u00a0\u00e5 satse p\u00e5 pudrettsystemet. At vannklosettsystemet ble ansett som uegnet var det flere grunner til. Blant annet ble gj\u00f8dselen ansett \u00e5 v\u00e6re en ressurs, det indre havnebassenget ville bli sterkt forurenset og dermed \u00f8delegge fisket der. Videre var det og en reell mulighet for at systemet kunne fryse om vinteren.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.andersen-slekt.info\/wp-content\/uploads\/2022\/11\/standard_compressed_SSB.F-01365-300x192.jpg\")
<\/p>\n
Historien om dot\u00f8mmer \u201cLange-J\u00f8rgen\u201d<\/strong> glemmer ikke Marit (Skar) s\u00e5 lett \u2013 han kom i nabolaget med hest og kjerre for \u00e5 t\u00f8mme utedoen. Han satt i selve bingen og spiste matpakka si og drakk \u00f8l. Og da han dro, rant det fra kjerra. Dette gjorde veldig sterkt inntrykk p\u00e5 unge Marit.\u00a0 Per \u00d8ystein (s\u00f8nn av Egil Andersen) har sittet p\u00e5 med Lange-J\u00f8rgen, men ikke bak.; der skvalpet det for mye. Det har skjedd mye p\u00e5 60 \u00e5r. Merkelig at ikke folk var mer syke den gangen.<\/p>\n\u201cFridtjof\u201d <\/strong>var ogs\u00e5 en kjent \u2018st\u00f8rrelse\u2019 i bybildet. Han fartet over hele byen og henta skyller, som siden, via grisemagen, ble til kj\u00f8tt og flesk p\u00e5 Thorstvedt g\u00e5rd (p\u00e5 Nanset) der Fridtjof hadde sin bopel. Framkomstmiddelet var ikke motorisert, det gikk p\u00e5 havre, h\u00f8y og fire bein. Hesten var av den snille sorten \u2013 det var ikke alltid vi guttunger var like snille. En gang leide vi gampen rundt et hushj\u00f8rne mens mannen fra Thorstvedt var inne og hentet grisef\u00f3r. Det ble litt ekstra-arbeid for Fridtjof, men han tok det fint (s\u00e5vidt vi kan huske). (Fritt gjenfortalt etter Morten Thunberg).<\/p>\n
![\"image_print\"](\"https:\/\/www.andersen-slekt.info\/wp-content\/plugins\/pdf-print\/images\/print.png\" "\\"Print")