{"id":491,"date":"2015-05-12T16:31:14","date_gmt":"2015-05-12T16:31:14","guid":{"rendered":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/?page_id=491"},"modified":"2022-12-10T08:25:52","modified_gmt":"2022-12-10T07:25:52","slug":"matthias","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.andersen-slekt.info\/nb_no\/andersen\/matthias\/","title":{"rendered":"Pernille og Matthias"},"content":{"rendered":"

< g\u00e5 til Andersen\u00a0<\/a>\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\u00a0<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/h1>\n

.<\/span><\/p>\n

Matthias Andersen (Mathis Andersson)<\/span><\/h1>\n

1823-1895<\/strong><\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a>
\n\"\"
\nStamfaren til Andersen-slekten v\u00e5r i Larvik er Matthias Andersen. Hans aner er beskrevet her<\/strong><\/a>. Han ble f\u00f8dt p\u00e5 g\u00e5rden Erlandsr\u00f6d i Skee Sockn i 1823. G\u00e5rden ligger ved Str\u00f6msvannet, noen kilometer \u00f8st for Str\u00f6mstad sentrum. Omr\u00e5det h\u00f8rer til Bohusl\u00e4n, som var norsk til 1658. Landskapet minner om kyststr\u00f8ket i Vestfold, sm\u00e5kupert, med isolerte isskurte knauser som hist og her stikker opp av den grunne jorda.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Mathis Andersson blir f\u00f8dt 16. november 1823 i Skee Sockn.<\/p>\n

Erlandsr\u00f6d hadde to bruk. Det har ikke lykkes \u00e5 f\u00e5 oppgitt st\u00f8rrelsen p\u00e5 dem, men de var nok noe st\u00f8rre enn det vi kaller sm\u00e5bruk i Norge. I 1978 var begge lagt ned som ul\u00f8nnsomme, og Str\u00f6mstad kommune hadde overtatt dem til utbygging. Husene stod der imidlertid enn\u00e5 (1978), uten tydelige tegn p\u00e5 forest\u00e5ende riving. V\u00e5ningshuset var simpelthen velstelt (se bilde).<\/span><\/p>\n

Far til Mathis het Anders Persson Erlandsr\u00f6d. Han var sj\u00f8mann i sine yngre dager, og helt til idag (1978) kan slekten i Sverige fortelle om hvordan han sp\u00f8kefullt berettet om «de f\u00f6rtjusande flickorna i Barcelona». Mathis m\u00e5tte vel komme seg ut i arbeid straks etter konfirmasjonen, som skikken n\u00f8dvendigvis var den gangen. Han gikk antakelig i smedl\u00e6re i Str\u00f6mstad, og bodde hos mesteren. Senere havnet han i Borre, og bosatte seg senere i Larvik (rundt 1852), sammen med sin kone Pernille. Mathis bes\u00f8kte farsg\u00e5rden p\u00e5 Erlandsr\u00f6d flere ganger etter at han ble Larviks-mann, og Mathis hadde flere ganger f\u00e5tt bes\u00f8k fra Erlandsr\u00f6d.<\/span><\/p>\n

Det var muligens Fritz\u00f8e Jernv\u00e6rk p\u00e5 Langestrand som trakk han til Larvik. Mathias og Pernille flyttet inn i en liten leilighet i Strandgata 26 p\u00e5 Thorstrand i 1852. Like ved den eiendommen l\u00e5 smia som Mathias brukte (S\u00f8gaden 7<\/a><\/span>), med «Smistranda» tett ved, og som de til slutt fant han d\u00f8d i. Den ble revet omkring 1950, oppslukt av «Soya». Allerede i 1861 kj\u00f8pte Mathias tomta som n\u00e5 heter Strandgt. 9<\/a><\/span>, hvor det stod en «smediebygning»; her bygde han nytt hus samme \u00e5r, og familien flyttet dit.<\/span><\/p>\n

Han drev smia helt til han gikk konkurs i 1895. Det var selvsagt et hardt slag for Mathias. I tillegg hadde han mistet Pernille, som d\u00f8de i 1894. Mathias d\u00f8de i smia 1895, 72 \u00e5r gammel.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Mathias og s\u00f8nnen Alfred (til venstre) i smia (fra «Larvik f\u00f8r og n\u00e5», av Per Nyhus)<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Fra smedgutt til verkseier<\/strong><\/span><\/p>\n

Utdrag fra\u00a0 «Alfr. Andersen 1851-1951. En levnetstegning» (\u00d8yvind N\u00e6ss, 1951)<\/span><\/p>\n

En gang i midten eller slutten av 1840-\u00e5rene kom en mann ved navn Mathis Anderson fra Sverige til Horten-distriktet. Overleveringer vil vite at han kom fra Str\u00f6mstad-kanten. Han var en solid og grei kar, en netthendt og dyktig h\u00e5ndverker som var spesialist i filhugging. Karljohansvern orlogsstasjon med verft og mekanisk verksted ble oppf\u00f8rt i tiden 1841-47, og da dessuten marinens hovedstasjon i 1850 ble flyttet fra Stavern til Horten, s\u00e5 gjorde det selvsagt ogs\u00e5 sitt til at det fulgte atskillig virksomhet med. Det var derfor ikke vanskelig for Mathis Andersson, som var utl\u00e6rt smed, \u00e5 skaffe seg arbeid her.<\/em><\/span><\/p>\n

Her m\u00f8tte den svenske innflytteren en flink og ferm pike som het Pernille Thorsdatter som var f\u00f8dt p\u00e5 Ringsaker 1829. Hennes far her Thor Johnsen. Mathis var 28 og Pernille 22 da de giftet seg. De ble viet i Borre kirke 3. oktober 1851, samme dag som deres f\u00f8rstef\u00f8dte ble b\u00e5ret til d\u00e5pen og fikk navnet Alfred Theodor. Han var f\u00f8dt 24. august 1851.<\/em><\/span><\/p>\n

Pernille var kommet i huset hos sin s\u00f8ster som var gift med en kjent vognfabrikant S\u00f8rensen og bryllupet ble feiret hos svogeren.<\/em><\/span><\/p>\n

Siden kom det ni barn til. Etter \u00e5 ha bodd noen \u00e5r i Borre reiste Mathias Andersen, som han n\u00e5 hadde fornorsket navnet sitt til, til Larvik. Her var det betydelig skipsfart, og i H\u00f8len, Rekkevik, p\u00e5 Torstrand og p\u00e5 Jordfallen ble det bygget skuter. Dessuten var Fritz\u00f8e Jernverk p\u00e5 det tidspunktet enda i drift. S\u00e5 vidt det har v\u00e6rt mulig \u00e5 bringe p\u00e5 det rene har Mathias Andersen en tid hatt beskjeftigelse p\u00e5 Verket.<\/em><\/span><\/p>\n

Senere slo Mathias Andersen seg ned p\u00e5 Torstrand hvor han etablerte smedforretning. Enda heter stranden nedenfor Soyamelfabrikken, iallfall i eldre folks bevissthet, «Smiestranda». Det navnet har den f\u00e5tt etter Mathias Andersens smie. Her hadde han ogs\u00e5 hus, Strandgaten 26 (se kart her<\/a><\/strong><\/span>), som enda st\u00e5r der som en utmerket bolig. Riktignok er det foretatt forandringer fra det opprinnelige utseendet. En vakker have var det her som gikk helt ned til strandkanten.<\/em><\/span><\/p>\n

Mathias Andersen, smedmester, sies \u00e5 v\u00e6re valgt til medlem av byens representantskap i 1877. Det forteller litt om den posisjon han hadde.<\/em><\/span><\/p>\n

Her, p\u00e5 «Smiestranda» gikk Alfred i l\u00e6re hos sin far, som var en dugelig skipssmed, og som leverte arbeid til nybygginger og ellers mottok reparasjonsarbeider n\u00e5r skutene kom hjem og skulle repareres eller overhales.<\/em><\/span><\/p>\n

\"\"\u00a0 \"\"<\/a>\u00a0<\/span><\/p>\n

Strandgata 26 (se kart her<\/a><\/span><\/strong>)<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Grunnlagsbildet fra Per Nyhus, «Larvik f\u00f8r og n\u00e5<\/a>«<\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"
\nDet ser ut til at Mathias Andersen eide Strandgata 26 fra 1885 til 1887.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Strandgaden no 9, Larvik<\/em><\/span><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Bildet over Torstrand tatt fra kirket\u00e5rnet omkring 1930, og viser hvordan strendene langs Torstrand var oppdelt med plankegjerder ned til sj\u00f8en. Murbygningen foran den venstre av pipene p\u00e5 Glassverket var smia som Mathias Andersen oppf\u00f8rte ved «Smiestranda». Den lange m\u00f8rke bygningen til venstre er Rudolf sin smie som han drev etter \u00e5 ha flyttet fra smia som Mathias oppf\u00f8rte. Grunnlagsbilde fra «Larvik f\u00f8r og n\u00e5» av Per Nyhus. Trykk for \u00e5 se st\u00f8rre bilde.<\/em><\/span><\/p>\n

.\"\"<\/span><\/p>\n

\u00a0\u00a0 \"\"<\/a>
\nFra kirkeboken i Larvik – Matthias sin d\u00f8d<\/em><\/p>\n

Det er n\u00e5 mer enn 150 \u00e5r siden Mathias Andersen etablerte sin smie- og r\u00f8rleggerbedrift i Strandgaten – 30. mai 1854. I Mathias Andersens tid bestod r\u00f8rleggerarbeidet i \u00e5 legge vannledning fra hovedledning i gaten til en vannpost i g\u00e5rden. Mye har skjedd siden da, og hans s\u00f8nn, autorisert r\u00f8rleggermester Rudolf Andersen<\/strong><\/a><\/span> og dennes s\u00f8nn, autorisert r\u00f8rleggermester og ingeni\u00f8r, Eilif Andersen<\/strong><\/a><\/span>, fikk ta del i en rivende utvikling.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Pernille Thorsdatter<\/strong><\/span><\/h1>\n

1829-1894<\/strong><\/span><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Pernille Thorsdatter var f\u00f8dt p\u00e5 Ringsaker 23. november 1829. Hennes far het Thor Johnsen og var fra Nedre Havig, Br\u00f8ttum i Ringsaker. Moren var Ingeborg Larsdatter fra \u00d8vre Havig p\u00e5 Ringsaker. \u00d8vre Havig har en fin beliggenhet, med \u00e5sen i \u00f8st og utsikt mot Mj\u00f8sa og Biristrand i vest. Hovedbygningen p\u00e5 \u00d8vre Havig som vist p\u00e5 bildet nedenfor, ble bygd omkring 1735.<\/span><\/p>\n

G\u00e5rden Havig som Pernille kom fra, er nevnt allerede i 1398. Ved matrikkelen i 1903 hadde den 6 i skyldmark.Den het da Gnr. 402, bnr 1 og hadde bl.a. seter ved Sjusj\u00f8en. Slekten videre bakover er b\u00f8nder fra begge sider av Mj\u00f8sa, ved Ringsaker og Biri. Pernille hadde 6 eldre s\u00f8sken.<\/span><\/p>\n

\"\"
\nHovedbygningen p\u00e5 \u00d8vre Havig (foto av Hans Andersen)<\/span><\/p>\n

Mathis var 28 og Pernille 22 da de giftet seg. De ble viet i Borre kirke 3.oktober 1851, samme dag som deres f\u00f8rstef\u00f8dte ble b\u00e5ret til d\u00e5pen og fikk navnet Alfred Theodor. Han var f\u00f8dt 24. august 1851. Se kopier av Kirkebok for Borre Sogn for 1851 nedenfor; vigselsattest og d\u00e5psattest.<\/span><\/p>\n

\u00a0\"\"<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

> g\u00e5 til Jenny Aagot og Rudolf<\/span><\/a><\/span><\/strong><\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

Referanse<\/em><\/span><\/strong><\/span>
\nSlekten: Andersen Larvik (Hans Andersen, 1986)<\/a><\/span><\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

\"image_print\"print<\/span><\/a><\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

< g\u00e5 til Andersen\u00a0\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":475,"menu_order":6,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"no_sidebar.php","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-491","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.andersen-slekt.info\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/491","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.andersen-slekt.info\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.andersen-slekt.info\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.andersen-slekt.info\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.andersen-slekt.info\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=491"}],"version-history":[{"count":77,"href":"https:\/\/www.andersen-slekt.info\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/491\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":10071,"href":"https:\/\/www.andersen-slekt.info\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/491\/revisions\/10071"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.andersen-slekt.info\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/475"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.andersen-slekt.info\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=491"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}