1

Jakobsen

> gå til Jenny og Rudolf

Jakobsen

.

.

Foreldrene til Jenny Aagot var Elsebeth Pedersrdtr og Jacob Christian Jacobsen. Elsebeth Pedersdtr var fra Dreng i Tjølling og ble gift med Jacob Chr. Jacobsen fra Østre Halsen. De giftet seg i 1857, og fikk etter hvert 6 barn, 2 jenter og 4 gutter. Disse seks var Johan Petter (født 1857), Oluf Hartvig (født 1858), Marie Ottilie (født 1860), Hans Christian (født 1862), Jenny Ågot (født 1865) og Johan Hartvig (født 1867). Det triste er at fire av disse døde unge; tre av guttene døde med få ukers mellomrom: Oluf Hartvig døde 2. mars 1863, Hans Christian døde 3. mars 1863, Johan Petter døde 27. mars 1863. Hans Christian og Oluf Hartvig ble begge gravlagt 8. mars. Johan Petter ble gravlagt 3. april. Det står ingenting i kirkebøkene om dødsårsak – kanskje det var tuberkulose. Marie Ottilie døde i 1877, knapt 17 år gammel. Faren, Jacob Chr. Jacobsen, var skipper og døde i Sør-Amerika i 1870-årene.

.

 

 

 

«Elverheim«, Storgt 47 (Hus nr. 24), Østre Halsen (se historisk kart over Østre Halsen her). Skjøte 1862 fra Fredrik Larsen for 35 spd. til Jacob Christian Jacobsen fra Øvre Dreng. Her vokste barna Jenny Ågot (gift med Rudolf Andersen) og Johan Hartvig Detre (flyttet senere til Sør-Afrika) opp. Jacob var skipper og døde i 1870-årene av gulfeber i Syd-Amerika. Enken Elsebeth Pedersdtr var eier av «Elverheim» fra 1870 og fram til sin død 4. juni 1885.

 

.

Oluf Hartvig og Hans Christian dør 2. og 3. mars 1863, og blir gravlagt 8. mars. 

.

Fra Folketellingen 1865 og 1875. Vi ser at Elisabet var enke før 1875; hun ernærer seg av melkeutsalg og som huseier.

.

.

Jacob Kristian Jacobsen var Jennys far; Jacob Olsen Dreng hennes farfar.

Moren til Jacob Kristian var Maren Olea Tellefsdatter. Hun var «uekte» datter av Tellef Olsen og Anne Mathiasdatter Berg. Da Maren Olea ble døpt i 1804, var det oppgitt at Tellefs stilling/stand var «Tambour».
.
Tambouren – eller Trommeslageren var en viktig militær signalgiver helt fra 1500-tallet og fram til utpå 1800-tallet. Tambouren gav takt og tempo, og i hovedsak slo de kommandoer som offiserene ga. Da gjaldt det for fotfolket å kunne de forskjellige signalene. Dokumenter viser at Tellef var Tambour i Stavern i 2. Comp. i Tellemarkske Regimente iallfall fra 1800 til 1807.  Det var sannsynligvis han som døde i Stavern 1809 som «Soldat af Tellemarkske Regim. 3die Vestenfjeldske Compagnie» 35 år gammel. Dette er antakelig faren til Maren Olea; han var muligens fra Bamble, og det var kanskje han som bodde på Bamble Prestegård under folketellingen i 1801 (han var «gevorben soldat» – yrkessoldat). 
.
Datteren til Skibsfører Anders Jacob Jacobsen, Margit Ovidia, ser ut til å ha vært Jennys nære venninne, i tillegg til å være hennes søskenbarn. Jenny og Margit vokste begge opp på Østre Halsen (se historisk kart over Østre Halsen her), var på samme alder, og ble konfirmert samtidig (5/10-1879). En må vel regne med at de var gode venner – i og med at Margit var fadder for Eilif da han ble født i Oslo; hun reiste nok sammen med Jenny Aagot til Oslo for fødselen på Christiania Fødselsstiftelse. Margit giftet seg for øvrig i 1899 og flyttet til Drammen. 

.

Østre Halsen

 

Rundt år 1700 bodde det antakelig bare et 40-talls personer på Østre Halsen. Det stod da 12 hus her på leiet grunn. I 1762 hadde dette vokst til 16 hus. Etter hvert kom det stadig økende antall som bosatte seg på Østre Halsen; det var båtsmenn, tømmermenn, smeder. Antallet varierte med skipsarbeid som kunne tilbys  i Hølen. Her var det vinterhavn for Larviks-skuter og andre og hvor «skibe repareres og kjølhales».  Reparasjoner og kjølhaling utgjorde det meste av arbeidet fram til 1850-årene. Senere overtok skipsbygging som det viktigste arbeidet, og Hølen ble Larviksområdets viktigste skipsbyggeri på denne tiden.

.

 

Kart over Østre Halsen med Hølen fra omkring 1810. Trykk for å se større kart. [3]

 

Barken Excelsior II bygd ved Hølen Værft i 1890 avbildet i Kragerø. Fra Norsk Maritimt Museum (NSM.2001-997)

.

Smedmester Alfred Andersen, som det henvises til ovenfor, er bror til Otto Rudolf, og senere kjent som grunnlegger av Alfr Andersen Mek. (Trykk for å se større tekst).

.

Litt om skole på Østre Halsen (trykk for å se større tekst):

Glimt fra gatelivet på Østre Halsen ved århundreskiftet (trykk for å se større tekst):

[3]

.

.

Jenny Aagots forfedre på farssiden
Den eldste vi kjenner til, er Hans Larssøn Østby, som drev gård på Østby ved Tjølling kirke. Det er ikke kjent hvem som eier Østby-gårdene på den tiden – det kan ha vært en fremmed adelsmann. Omkring år 1700 ble de solgt til bøndene. Her følger et utdrag fra [1]:

   
Lars Hanssøn Huseby var lensmann 1649 og 1650, deretter på ny 1655 og 56. Han var sønn av Hans Larssøn Østby, og hørte visstnok til Lo-ætten via sin mor. [1]
.
.

.

.
Dreng

Jakob Olsen og Maren Olea Tollefsdtr var Jennys besteforeldre. Jacob Olsen var fra Øvre Dreng, en gård som var i familiens eie i generasjoner.

     Øvre Dreng [2]

Dreng er nabogård til Kaupang. På gammelnorsk er det Drengr; i 1398 skrives det Drængh. Ordet Drengr på gammelt mål betyr ugift mann, men også tykk stokk; i gårdsnavn må det være brukt i den siste betydningen. Det er ikke kjent hva som er foranledning til navnet.

Dreng var fra 1389 delvis et kirkegods; i 1667 fikk Tjølling prestebol imidlertid inntekter fra hele gården. Dreng-gårdene ble solgt til bønder i 1847 og 1862.

Jacob Larssøn (Lauritsen) var bruker på Dreng  fra 1660 til 1712, da han døde, nesten 80 år gammel. Han var sønn av lensmann Lars Hanssøn Huseby, og gift med datter av Paal Bjønnes, Mari Paulsdtr. Sønnen Lars Jacobssøn overtok bruket etter farens død. Han var lenge til sjøs, og var godt voksen da han giftet seg. Han ble utkommandert som landdragon, fordi Dreng var dragongård, og var med i ufreden. Han var gift med Mari Jensdatter. Ved skiftet etter han ble arvesummen 60 daler. [1]

Jens Larssøn overtok gården ca. 1740. Han ble gift med Anne Arnesdtr Hafallen, som døde i 1752. Jens Larssøn ble 62 år. Jacob Jenssøn overtok Dreng-gården etter han. Han hadde en tid bare halve Dreng-gården. Jacob ble gift med Anne Olsdtr Skreppestad, og de bodde en tid på Skreppestad. Anne Olsdtr døde i 1798, Jacob i 1810 (68 år). [1]

To av sønnene til Jacob Jenssøn arvet hver sin del av bruket. Bruk nr 2 ble overtatt av Ola Jacobssøn, gift med Anne Kristensdatter (muligens datter av Kristen O. Nedre Dreng). Han døde i 1841 (71 år), konen levde til 1851. Sønnen Jacob Olssøn overtok bruk 2. Han var gift med Maren Olia Tolleivsdatter, men døde allerede i 1837 av tæring. Enken satt med bygselen en periode, og kjøpte bruket av staten i 1847 for 550 spd. [1]

.

 

.

.

.

Jennys aner på morssiden

Jenny Aagots morfar var Peder Sørensen (også kalt Svendsen). Hans far var «Hammer Smed Mester» Søren Pedersen ved Fritzøe Jernverk (se mer om Fritzøe her). Søren Pedersen døde 4. desember 1798, 66 år gammel; dødsårsak var «sottesyge». Året etter døde hans datter på 6 år av tæring. Søren Pedersens enke Anne Cathrine Olsdtr døde 23. februar 1801, 45 år gammel.

Søren Pedersen dør i 1798, av sottesyge.

Fra Folketellingen 1801. Dette må være Anne Cathrine Olsdtr som da var enke etter Søren Pedersen; de hadde ifølge kirkebøkene  bl.a. en datter Ollea dpt 9. juni 1790, og en Anne Severina dpt 2. des 1789, i tillegg til Peder, som var født i 1794. Anne Cathrines alder må være feil – skal nok være 43. Hun bodde i Langestrand 48 sammen med fire mindreårige barn og sin mor, Mette Hansdatter. Det er tragisk at barna blir foreldreløse knapt et år etter dette, når Anne Cathrine dør.


Anne Cathrine Olsdtr dør 23. febr 1801

Hans Andersen skriver følgende om Peder Sørensen: «Da han ble født, som sønn av hammersmedmester ved Fritzøe, Søren Pedersen og hans kone Anne C. Olsdtr Sem, så mobiliserte foreldrene noen av toppene i Larvik (bl.a. Iver Elligers) som faddere ved dåpen 20.12.1794. Peder ble smed som faren, og jobbet bl.a. ved verftet i Stavern, hvor han giftet seg på nytt etter at hans første kone døde. Men det gikk nedover med Peder, så når datteren stod til konfirmasjon, så står det i kirkeboka at Elsebeth har likegyldige foreldre, men at Elsebeth var en dyktig pige som kunne sin kristendom. Kona til Peder, Marthe Olsdtr fra Malmøya, døde 28. sept 1852, og stakkars Peder hadde kanskje bare flaska å holde seg til etterpå, så akkurat på juleaften 1852 ble han funnet død i en gate i Larvik. Selv om han hørte hjemme i Tjølling, ble han gravlagt i «Fattigjorden» bak Larvik kirke. Richard Herrmann (den kjente NRK-mannen) har også Peder Sørensen som tipp-oldefar, men fra hans 1. ekteskap.»

.

 

.

Trykk for større bilde

.

Se også gammelt anetre fra Sør-Afrika

.

.

Referanser
Slekten: Andersen Larvik, av Hans Andersen (1986)
[1] Tjølling : en bygdebok, av Lorens Berg (1915)
[2] Tjølling bygdebok, bind II av Jan W. Krohn-Holm (1970)
[3] Tjølling bygdebok, bind III av Jan W. Krohn-Holm (1972)