{"id":9029,"date":"2021-01-27T18:52:40","date_gmt":"2021-01-27T17:52:40","guid":{"rendered":"http:\/\/www.andersen-slekt.info\/?page_id=9029"},"modified":"2022-11-07T15:01:03","modified_gmt":"2022-11-07T14:01:03","slug":"jakobsen-2","status":"publish","type":"page","link":"http:\/\/www.andersen-slekt.info\/nb_no\/andersen\/jakobsen-2\/","title":{"rendered":"Jakobsen"},"content":{"rendered":"

> g\u00e5 til Jenny og Rudolf<\/span><\/span><\/span><\/a><\/h1>\n

Jakobsen<\/strong><\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Foreldrene til Jenny Aagot var Elsebeth Pedersrdtr og Jacob Christian Jacobsen. Elsebeth Pedersdtr var fra Dreng i Tj\u00f8lling og ble gift med Jacob Chr. Jacobsen fra \u00d8stre Halsen. De giftet seg i 1857, og fikk etter hvert 6 barn, 2 jenter og 4 gutter. Disse seks var Johan Petter (f\u00f8dt 1857), Oluf Hartvig (f\u00f8dt 1858), Marie Ottilie (f\u00f8dt 1860), Hans Christian (f\u00f8dt 1862), Jenny \u00c5got (f\u00f8dt 1865) og Johan Hartvig (f\u00f8dt 1867). Det triste er at fire av disse d\u00f8de unge; tre av guttene d\u00f8de med f\u00e5 ukers mellomrom: Oluf Hartvig d\u00f8de 2. mars 1863, Hans Christian d\u00f8de 3. mars 1863, Johan Petter d\u00f8de 27. mars 1863. Hans Christian og Oluf Hartvig ble begge gravlagt 8. mars. Johan Petter ble gravlagt 3. april. Det st\u00e5r ingenting i kirkeb\u00f8kene om d\u00f8ds\u00e5rsak – kanskje det var tuberkulose. Marie Ottilie d\u00f8de i 1877, knapt 17 \u00e5r gammel. Faren, Jacob Chr. Jacobsen, var skipper og d\u00f8de i S\u00f8r-Amerika i 1870-\u00e5rene.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

«Elverheim<\/strong><\/span><\/a>«, Storgt 47 (Hus nr. 24), \u00d8stre Halsen (se historisk kart over \u00d8stre Halsen her<\/a><\/span><\/strong>). Skj\u00f8te 1862 fra Fredrik Larsen for 35 spd. til Jacob Christian Jacobsen fra \u00d8vre Dreng. Her vokste barna Jenny \u00c5got (gift med Rudolf Andersen) og Johan Hartvig Detre (flyttet senere til S\u00f8r-Afrika) opp. Jacob var skipper og d\u00f8de i 1870-\u00e5rene av gulfeber i Syd-Amerika. Enken Elsebeth Pedersdtr var eier av «Elverheim» fra 1870 og fram til sin d\u00f8d 4. juni 1885.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Oluf Hartvig og Hans Christian d\u00f8r 2. og 3. mars 1863, og blir gravlagt 8. mars.\u00a0<\/em><\/span><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Fra Folketellingen 1865 og 1875. Vi ser at Elisabet var enke f\u00f8r 1875; hun ern\u00e6rer seg av melkeutsalg og som huseier.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/span><\/p>\n

Jacob Kristian Jacobsen var Jennys far; Jacob Olsen Dreng hennes farfar.<\/span><\/em><\/p>\n

Moren til Jacob Kristian var Maren Olea Tellefsdatter. Hun var «uekte» datter av Tellef Olsen og Anne Mathiasdatter Berg. Da Maren Olea ble d\u00f8pt i 1804, var det oppgitt at Tellefs stilling\/stand var «Tambour».<\/span><\/div>\n
.<\/span>
\n\"\"Tambouren \u2013 eller Trommeslageren var en viktig milit\u00e6r signalgiver helt fra 1500-tallet og fram til utp\u00e5 1800-tallet. Tambouren gav takt og tempo, og i hovedsak slo de kommandoer som offiserene ga. Da gjaldt det for fotfolket \u00e5 kunne de forskjellige signalene. Dokumenter viser at Tellef var Tambour i Stavern i 2. Comp. i Tellemarkske Regimente iallfall fra 1800<\/a> til 1807<\/a>.\u00a0 Det var sannsynligvis han som d\u00f8de i Stavern 1809 som «Soldat af Tellemarkske Regim. 3die Vestenfjeldske Compagnie<\/a>» 35 \u00e5r gammel. Dette er antakelig faren til Maren Olea; han var muligens fra Bamble, og det var kanskje han som bodde p\u00e5 Bamble Presteg\u00e5rd<\/a> under folketellingen i 1801 (han var «gevorben soldat» – yrkessoldat).\u00a0<\/span><\/div>\n
.<\/span><\/div>\n
Datteren til Skibsf\u00f8rer Anders Jacob Jacobsen, Margit Ovidia, ser ut til \u00e5 ha v\u00e6rt Jennys n\u00e6re venninne, i tillegg til \u00e5 v\u00e6re hennes s\u00f8skenbarn. Jenny og Margit vokste begge opp p\u00e5 \u00d8stre Halsen (se historisk kart over \u00d8stre Halsen her<\/a><\/span><\/strong>), var p\u00e5 samme alder, og ble konfirmert samtidig (5\/10-1879). En m\u00e5 vel regne med at de var gode venner – i og med at Margit var fadder for Eilif da han ble f\u00f8dt i Oslo; hun reiste nok sammen med Jenny Aagot til Oslo for f\u00f8dselen p\u00e5 Christiania F\u00f8dselsstiftelse. Margit giftet seg for \u00f8vrig i 1899 og flyttet til Drammen.\u00a0<\/span><\/div>\n

.<\/span><\/p>\n

\u00d8stre Halsen<\/span><\/strong><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

Rundt \u00e5r 1700 bodde det antakelig bare et 40-talls personer p\u00e5 \u00d8stre Halsen. Det stod da 12 hus her p\u00e5 leiet grunn. I 1762 hadde dette vokst til 16 hus. Etter hvert kom det stadig \u00f8kende antall som bosatte seg p\u00e5 \u00d8stre Halsen; det var b\u00e5tsmenn, t\u00f8mmermenn, smeder. Antallet varierte med skipsarbeid som kunne tilbys\u00a0 i H\u00f8len. Her var det vinterhavn for Larviks-skuter og andre og hvor «skibe repareres og kj\u00f8lhales».\u00a0 Reparasjoner og kj\u00f8lhaling utgjorde det meste av arbeidet fram til 1850-\u00e5rene. Senere overtok skipsbygging som det viktigste arbeidet, og H\u00f8len ble Larviksomr\u00e5dets viktigste skipsbyggeri p\u00e5 denne tiden.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Kart over \u00d8stre Halsen med H\u00f8len fra omkring 1810. Trykk for \u00e5 se st\u00f8rre kart. [3]<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Barken Excelsior II bygd ved H\u00f8len V\u00e6rft i 1890 avbildet i Krager\u00f8. Fra Norsk Maritimt Museum (NSM.2001-997)<\/span><\/em><\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a> \"\"<\/a><\/span><\/p>\n

Smedmester Alfred Andersen, som det henvises til ovenfor, er bror til Otto Rudolf, og senere kjent som grunnlegger av Alfr Andersen Mek. (Trykk for \u00e5 se st\u00f8rre tekst).<\/span><\/p>\n

. <\/span><\/p>\n

Litt om skole p\u00e5 \u00d8stre Halsen (trykk for \u00e5 se st\u00f8rre tekst):<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Glimt fra gatelivet p\u00e5 \u00d8stre Halsen ved \u00e5rhundreskiftet (trykk for \u00e5 se st\u00f8rre tekst):<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a> [3]<\/p>\n

.<\/span><\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Jenny Aagots forfedre p\u00e5 farssiden<\/strong><\/span><\/span>
\nDen eldste vi kjenner til, er Hans Larss\u00f8n \u00d8stby, som drev g\u00e5rd p\u00e5 \u00d8stby ved Tj\u00f8lling kirke. Det er ikke kjent hvem som eier \u00d8stby-g\u00e5rdene p\u00e5 den tiden – det kan ha v\u00e6rt en fremmed adelsmann. Omkring \u00e5r 1700 ble de solgt til b\u00f8ndene. Her f\u00f8lger et utdrag fra [1]:<\/span>
\n\"\"<\/p>\n

\"\"\u00a0 \u00a0\"\"
\nLars Hanss\u00f8n Huseby var lensmann 1649 og 1650, deretter p\u00e5 ny 1655 og 56. Han var s\u00f8nn av Hans Larss\u00f8n \u00d8stby, og h\u00f8rte visstnok til Lo-\u00e6tten via sin mor. [1]<\/span>
\n.<\/span>
\n.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.<\/span>
\nDreng<\/strong><\/em><\/span><\/p>\n

Jakob Olsen og Maren Olea Tollefsdtr var Jennys besteforeldre. Jacob Olsen var fra \u00d8vre Dreng, en g\u00e5rd som var i familiens eie i generasjoner.<\/span><\/p>\n

\u00a0 \"\"\u00a0 \u00a0\u00d8vre Dreng [2]<\/em><\/span><\/p>\n

Dreng er nabog\u00e5rd til Kaupang. P\u00e5 gammelnorsk er det Drengr<\/em>; i 1398 skrives det Dr\u00e6ngh. Ordet Drengr p\u00e5 gammelt m\u00e5l betyr ugift mann, men ogs\u00e5 tykk stokk; i g\u00e5rdsnavn m\u00e5 det v\u00e6re brukt i den siste betydningen. Det er ikke kjent hva som er foranledning til navnet.<\/span><\/p>\n

Dreng var fra 1389 delvis et kirkegods; i 1667 fikk Tj\u00f8lling prestebol imidlertid inntekter fra hele g\u00e5rden. Dreng-g\u00e5rdene ble solgt til b\u00f8nder i 1847 og 1862.<\/span><\/p>\n

Jacob Larss\u00f8n (Lauritsen) var bruker p\u00e5 Dreng \u00a0fra 1660 til 1712, da han d\u00f8de, nesten 80 \u00e5r gammel. Han var s\u00f8nn av lensmann Lars Hanss\u00f8n Huseby, og gift med datter av Paal Bj\u00f8nnes, Mari Paulsdtr. S\u00f8nnen Lars Jacobss\u00f8n overtok bruket etter farens d\u00f8d. Han var lenge til sj\u00f8s, og var godt voksen da han giftet seg. Han ble utkommandert som landdragon, fordi Dreng var dragong\u00e5rd, og var med i ufreden. Han var gift med Mari Jensdatter. Ved skiftet etter han ble arvesummen 60 daler. [1]<\/span><\/p>\n

Jens Larss\u00f8n overtok g\u00e5rden ca. 1740. Han ble gift med Anne Arnesdtr Hafallen, som d\u00f8de i 1752. Jens Larss\u00f8n ble 62 \u00e5r. Jacob Jenss\u00f8n overtok Dreng-g\u00e5rden etter han. Han hadde en tid bare halve Dreng-g\u00e5rden. Jacob ble gift med Anne Olsdtr Skreppestad, og de bodde en tid p\u00e5 Skreppestad. Anne Olsdtr d\u00f8de i 1798, Jacob i 1810 (68 \u00e5r). [1]<\/span><\/p>\n

To av s\u00f8nnene til Jacob Jenss\u00f8n arvet hver sin del av bruket. Bruk nr 2 ble overtatt av Ola Jacobss\u00f8n, gift med Anne Kristensdatter (muligens datter av Kristen O. Nedre Dreng). Han d\u00f8de i 1841 (71 \u00e5r), konen levde til 1851. S\u00f8nnen Jacob Olss\u00f8n overtok bruk 2. Han var gift med Maren Olia Tolleivsdatter, men d\u00f8de allerede i 1837 av t\u00e6ring. Enken satt med bygselen en periode, og kj\u00f8pte bruket av staten i 1847 for 550 spd. [1]<\/span><\/p>\n

.\"\"<\/strong><\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

.\"\"<\/a><\/strong><\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Jennys aner p\u00e5 morssiden<\/strong><\/span><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Jenny Aagots morfar var Peder S\u00f8rensen (ogs\u00e5 kalt Svendsen). Hans far var «Hammer Smed Mester» S\u00f8ren Pedersen ved Fritz\u00f8e Jernverk (se mer om Fritz\u00f8e her<\/a><\/strong>). S\u00f8ren Pedersen d\u00f8de 4. desember 1798, 66 \u00e5r gammel; d\u00f8ds\u00e5rsak var «sottesyge». \u00c5ret etter d\u00f8de hans datter p\u00e5 6 \u00e5r av t\u00e6ring. S\u00f8ren Pedersens enke Anne Cathrine Olsdtr d\u00f8de 23. februar 1801, 45 \u00e5r gammel.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

S\u00f8ren Pedersen d\u00f8r i 1798, av sottesyge.<\/em><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Fra Folketellingen 1801. Dette m\u00e5 v\u00e6re Anne Cathrine Olsdtr som da var enke etter S\u00f8ren Pedersen; de hadde if\u00f8lge kirkeb\u00f8kene \u00a0bl.a. en datter Ollea dpt 9. juni 1790, og en Anne Severina dpt 2. des 1789, i tillegg til Peder, som var f\u00f8dt i 1794. Anne Cathrines alder m\u00e5 v\u00e6re feil – skal nok v\u00e6re 43. Hun bodde i Langestrand 48 sammen med fire mindre\u00e5rige barn og sin mor, Mette Hansdatter. Det er tragisk at barna blir foreldrel\u00f8se knapt et \u00e5r etter dette, n\u00e5r Anne Cathrine d\u00f8r.<\/em><\/span><\/p>\n

\"\"
\nAnne Cathrine Olsdtr d\u00f8r 23. febr 1801<\/em><\/span><\/p>\n

Hans Andersen skriver f\u00f8lgende om Peder S\u00f8rensen: «Da han ble f\u00f8dt, som s\u00f8nn av hammersmedmester ved Fritz\u00f8e, S\u00f8ren Pedersen og hans kone Anne C. Olsdtr Sem, s\u00e5 mobiliserte foreldrene noen av toppene i Larvik (bl.a. Iver Elligers) som faddere ved d\u00e5pen 20.12.1794. Peder ble smed som faren, og jobbet bl.a. ved verftet i Stavern, hvor han giftet seg p\u00e5 nytt etter at hans f\u00f8rste kone d\u00f8de. Men det gikk nedover med Peder, s\u00e5 n\u00e5r datteren stod til konfirmasjon, s\u00e5 st\u00e5r det i kirkeboka at Elsebeth har likegyldige foreldre, men at Elsebeth var en dyktig pige som kunne sin kristendom. Kona til Peder, Marthe Olsdtr fra Malm\u00f8ya, d\u00f8de 28. sept 1852, og stakkars Peder hadde kanskje bare flaska \u00e5 holde seg til etterp\u00e5, s\u00e5 akkurat p\u00e5 juleaften 1852 ble han funnet d\u00f8d i en gate i Larvik. Selv om han h\u00f8rte hjemme i Tj\u00f8lling, ble han gravlagt i «Fattigjorden» bak Larvik kirke. Richard Herrmann (den kjente NRK-mannen) har ogs\u00e5 Peder S\u00f8rensen som tipp-oldefar, men fra hans 1. ekteskap.»<\/em><\/span><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Trykk for st\u00f8rre bilde<\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

<\/p>\n

Se ogs\u00e5 gammelt anetre fra S\u00f8r-Afrika<\/a><\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Referanser<\/strong><\/em><\/span>
\nSlekten: Andersen Larvik, av Hans Andersen (1986)<\/a><\/span>
\n[1] Tj\u00f8lling\u00a0: en bygdebok, av Lorens Berg (1915)<\/a><\/span>
\n[2] Tj\u00f8lling bygdebok, bind II av Jan W. Krohn-Holm (1970)<\/a><\/span>
\n[3] Tj\u00f8lling bygdebok, bind III av Jan W. Krohn-Holm (1972)<\/a><\/span><\/span><\/p>\n

\"image_print\"print<\/span><\/a><\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

> g\u00e5 til Jenny og Rudolf Jakobsen . . Foreldrene til Jenny Aagot var Elsebeth Pedersrdtr og Jacob Christian Jacobsen. Elsebeth Pedersdtr var fra Dreng i Tj\u00f8lling og ble gift med Jacob Chr. Jacobsen fra \u00d8stre Halsen. De giftet seg i 1857, og fikk etter hvert 6 barn, 2 jenter og 4 gutter. Disse seks […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":475,"menu_order":40,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"no_sidebar.php","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-9029","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/www.andersen-slekt.info\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/9029","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/www.andersen-slekt.info\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"http:\/\/www.andersen-slekt.info\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.andersen-slekt.info\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.andersen-slekt.info\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=9029"}],"version-history":[{"count":107,"href":"http:\/\/www.andersen-slekt.info\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/9029\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":9838,"href":"http:\/\/www.andersen-slekt.info\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/9029\/revisions\/9838"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.andersen-slekt.info\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/475"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/www.andersen-slekt.info\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=9029"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}