{"id":8082,"date":"2021-01-02T09:03:12","date_gmt":"2021-01-02T08:03:12","guid":{"rendered":"http:\/\/www.andersen-slekt.info\/?page_id=8082"},"modified":"2022-11-28T09:40:06","modified_gmt":"2022-11-28T08:40:06","slug":"helene-og-erik-pettersen","status":"publish","type":"page","link":"http:\/\/www.andersen-slekt.info\/nb_no\/thorsen\/helene-og-erik-pettersen\/","title":{"rendered":"Helene og Erik Pettersen"},"content":{"rendered":"

> g\u00e5 til Gusta og Hans J\u00f8rgen<\/span><\/span><\/a><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Helene og Erik Pettersen<\/strong><\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Foreldrene til Gusta Marie var Helene Olsdtr og Erik Pettersen. Erik var f\u00f8dt 16. juni 1828 og d\u00f8de 12. april 1915. Han var s\u00f8nn av Petter Ingebretsen og Zerina (S\u00f8rine) Olsdtr. Zerina hadde foreldrene Erica S\u00f8rensdtr og Ole Olsen. Zerina vokste opp p\u00e5\u00a0Hafslund Adelige S\u00e6de Gaard<\/em> (like utenfor Sarpsborg) som hadde mange arbeidsfolk fra ulike deler av landet.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>\"\"<\/a><\/p>\n

Erik Pettersen og Helene Olsdtr (bilder fra Per \u00d8ystein Andersen)<\/span><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.<\/p>\n

\"\"
\n.<\/a><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Erik Pettersens barn<\/span><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Familien Erik Pettersen og kone Helene og barn meldte utflytting fra Gurihullet i Skjeberg til Trosvikstranden i Glemmen 7. oktober 1862. Den 12. mai 1865 meldte de innflytting til Larvik fra Fredrikstad (Glemmen). Oppgitt bosted i Larvik: Thorstrand, «det lille Skalberg-huset». Den 7. mai 1871 meldte de utflytting fra Larvik til Sand\u00f8kedal (=Sannikedal =Krager\u00f8). Senere flyttet familien tilbake til Larvik (f\u00f8r 1880). Alle barna nevnt ovenfor, og som fikk leve, vokste opp sammen og Helene var mor for alle (brev som er bevart viser dette). Erik bodde ikke sammen med Helene p\u00e5 slutten. Hun bodde hos datteren Gusta og d\u00f8de der i 1899, mens Erik bodde p\u00e5 Kongsberg og d\u00f8de der i 1915 uten s\u00e6rlig kontakt med familien.\u00a0 Erik var sagmester, men i seinere \u00e5r t\u00f8mmeroppkj\u00f8per (Hans Andersen).<\/span><\/p>\n

\"\"If\u00f8lge Folketellingen 1885 var Erik Pettersen «Forman hos Bugge Co » (se nedenfor). Trelast-firmaet Bugge & Co ble stiftet av Johan Fredrik og Niels Magnus Bugge, men det var egentlig faren, Alexander Bugge (1790-1824), som startet trelasthandelen. De drev s\u00e6rlig «Skibning af Bj\u00e6lker og J\u00fcffers paa Holland og Hannover», og ble til gjengjeld forsynt med fetevarer og pottevarer for salg i byen. Da Niels Magnus Bugge d\u00f8de i 1869, ble firmaet overtatt av Peter Bredsdorff og Theodor Singdahlsen. De samlet hele virksomheten om den dampsaga som kom i drift p\u00e5 den gamle reipbanetomta p\u00e5 Torstrand 1864 (\u00abBuggesaga\u00bb). I 1878 gikk firmaet over til Jon Abrahamsen. Buggesagaen var utstyrt med to oppgangssager, \u00e9n enkelt og to dobbelte sirkelsager samt en kappsag til ved. Det var nok her Erik Pettersen jobbet, som sagmester og formann. Les mer om Buggesagen her<\/a><\/strong><\/span>\u00a0[2]<\/span><\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
\nPetter Ingebretsen ble f\u00f8dt 1793<\/em><\/p>\n

\"\"<\/a>
\nErik Pettersen blir f\u00f8dt 16. juni og d\u00f8pt 10. august 1828 i Tangen under Hafslund, Skjeberg.<\/em><\/p>\n

.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Fra folketellingen p\u00e5 Hafslund Adelige S\u00e6de Gaard, 1801<\/em><\/p>\n

.<\/p>\n

Fra Wikipedia:<\/span>
\nHafslund har v\u00e6rt utgangspunktet for industriell virksomhet \u2013 f\u00f8rst knyttet til landbruk og skogbruk med vannsagene i Sarpsfossen og trelasthandel. Deretter med utgangspunkt i elektrisiteten. Et nettverk av g\u00e5rder, bruk og husmannsplasser med b\u00f8nder og arbeidsfolk har gjennom tidene forsynt sin hovedg\u00e5rd med varer og tjenester. Hafslund var fra siste halvdel av 1600-tallet en selvforsynt enhet. T\u00f8mmer fra egen skog ble sk\u00e5ret p\u00e5 egne sager av egne folk og utskipet p\u00e5 egen kj\u00f8l.\u00a0Fra midten av 1700-tallet var Hafslund et h\u00f8yt utviklet samfunn med egen skole og fattigvesen. Den teknologiske utviklingen som f\u00f8rte til at vannkraften kunne utnyttes til produksjon av elektrisitet, ble grunnlaget for industriselskapet Hafslund, etablert i 1898.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Brev fra Erik Pettersen<\/span><\/p>\n

\u00a0\"\"<\/em><\/span><\/p>\n

Vi g\u00e5r ut fra at brevet er skrevet av Erik Pettersen f. 16\/6-1828 i Skjeberg. Han hadde da nettopp fylt 50 \u00e5r. Han skriver brevet i Larvik til «kjere Baren», og de barna m\u00e5 da bo et annet sted enn i Larvik. Erik bor sannsynligvis i Larvik, siden han skriver at han «kom hjem til kl 6 i Dag».<\/em><\/span><\/p>\n

Kanskje er adressatene («Baren») Anne Sophie og Ole Petter f. 1854 og 1856 fra Eriks f\u00f8rste ekteskap, og de bor da muligens i Krager\u00f8.<\/em><\/span><\/p>\n

Erik takker for «Ny kjole», som vel m\u00e5 bety ny dress som «barna» har spandert p\u00e5 han (til 50 \u00e5rs-dagen?). Blant «barna» er muligens da ogs\u00e5 Ole Kristian Hansen som Eriks kone Helene var tante til og som Ole Kristian kalte «mor» (og Erik «far»). De var hans pleieforeldre?<\/em><\/span><\/p>\n

«Bernhard» som Erik har «ki\u00f8bt kl\u00e6der til» var yngste bror til Gusta Marie; Eriks og Helenes yngste barn f ca. 1865. «Anders og Abel» vet jeg ingenting om.<\/em><\/span><\/p>\n

(kommentar Hans Andersen)<\/span><\/p>\n

\"\"<\/em>.<\/p>\n

Dette brevet er datert 26. oktober, muligens ogs\u00e5 1878. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvem det er til: Anne Sophie, Gusta eller kanskje en s\u00f8ster av Ole Kristian Hansen («Ole Chr»). Kathrine er ukjent.<\/span><\/p>\n

Det g\u00e5r tydelig fram at Erik Pettersen stadig var p\u00e5 farten. «Din moder tager paa og bliver kranglete nu det bliver kolt…» M\u00e5 vel bety at hun «skranter». Moren er Helene?<\/span><\/p>\n

Hvis «kjere datter» er i Horten i arbeid, kan hun neppe v\u00e6re Gusta, for hun var f\u00f8dt i 1862, men….<\/span><\/p>\n

Erik var iallfall lite meddelsom.<\/span><\/p>\n

(kommentar Hans Andersen)<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Gusta Maries forfedre p\u00e5 morssiden<\/strong><\/span><\/p>\n

Gusta Maries mor var Helene Olsdtr f\u00f8dt 1828 i Varteig ved Sarpsborg, \u00d8stfold. Hun var datter av Ole Helgesen Varteig og Marthe Olsdtr.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a>
\nHelene blir f\u00f8dt 17. januar 1828<\/em><\/span><\/p>\n

\"\"<\/em><\/p>\n

… og viet med Enkemand Sagmester Erik Petersen 24\/11-1859, Tangen (Guriholtet) i Vartheig.<\/em><\/span><\/p>\n

.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/em><\/span><\/p>\n

Fra Folketellingen 1885, Larvik. Erik var Forman hos Bugge Co. Gusta Marie og Hans J\u00f8rgen var nygifte og bor i 2. etasje hos Helene og Erik. Dette var sannsynligvis Helgesens gate 7.\u00a0<\/em><\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

Haugianismens rot<\/span><\/strong><\/p>\n

Helene Olsdtr var alts\u00e5 datter av Ole Helgesen Varteig og Marthe Olsdtr fra Varteig ved Sarpsborg. Begge var f\u00f8dt p\u00e5 slutten av 1700-tallet. Noen f\u00e5 km fra Varteig ble den kjente gr\u00fcnderen, predikanten og forfatter Hans Nielsen Hauge f\u00f8dt; nemlig p\u00e5 Rolvs\u00f8y ved Sarpsborg. Hans Nielsen Hauge fikk sitt \u00e5ndelige gjennombrudd og startet sin virksomhet i 1796, \u00e5ret f\u00f8r Ole Helgesen ble f\u00f8dt. Det er vanskelig \u00e5 tenke seg at Helenes familie (hennes foreldre\/besteforeldre) ikke, p\u00e5 et eller annet vis, ble p\u00e5virket av Hauges forkynnelse. Hauge virksomhet startet nemlig med \u00e5 holde samlinger i hjemmene i sin egen bygd og i nabosognene. og «han merket hvordan samtalene og forkynnelsen p\u00e5virket folk og skapte en \u00e5ndelig lengsel hos mange». Men om Helenes familie var blant dem, blir bare en ikke usannsynlig spekulasjon.<\/span><\/p>\n

\"\"\u00a0 <\/a>\"\"<\/p>\n

«Haugianerne» – maleri av Adolph Tidemand 1848. Frimerke fra 1971<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

Hvem var egentlig Hans Nielsen Hauge?<\/strong><\/em><\/p>\n

Historikeren Karsten Aln\u00e6s har sagt at det er to personer som i stor grad har forandret Norge – Olav den Hellige og Hans Nielsen Hauge. Mange er sikkert uenig i det, men det viser at Hans Nielsen Hauge var en betydelig person for utviklingen til dagens Norge. De fleste forbinder Hans Nielsen Hauge med \u00e5ndelig vekkelse. Og det er ikke feil; han ble opphavsmann til den mest omfattende religi\u00f8se fornyelse noensinne.\u00a0<\/span><\/em><\/p>\n

Men Hans Nielsen Hauge var ikke bare lekpredikant, han bygde et gr\u00fcndernettverk som sto for etableringen av en lang rekke virksomheter. Totalt var Hauge involvert i n\u00e6rmere 150 nyetableringer tidlig p\u00e5 1800-tallet. I tillegg kommer alle de nye bedriftene han inspirerte andre til \u00e5 starte.<\/p>\n

Analyser gjort av historikerne Fritz Hodne og Ola Grytten ved Norges Handelsh\u00f8yskole indikerer at Hauge og haugianerne skapte et sted mellom 7000 og 8000 arbeidsplasser i Norge i perioden fra 1801 til 1828. Totalbefolkningen var da p\u00e5 bare ca. 900.000 mennesker. Disse virksomhetene var over gjennomsnittet l\u00f8nnsomme sammenlignet med datidens konkurrenter.<\/p>\n

Hva var hemmeligheten bak en slik suksess? Det grunnleggende prinsippet bak haugianernes kall var husholdertanken: Alle finansielle og menneskelige ressurser er gitt av Gud og skal forvaltes til det beste for medmennesker og samfunn, og til Guds \u00e6re.<\/p>\n

 <\/p>\n

Referanse
\n<\/strong>Magne Supphellen & <\/span>Truls Liland, <\/span>Aftenposten 14.papril 2021<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

\"image_print\"print<\/span><\/a><\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

> g\u00e5 til Gusta og Hans J\u00f8rgen . Helene og Erik Pettersen . Foreldrene til Gusta Marie var Helene Olsdtr og Erik Pettersen. Erik var f\u00f8dt 16. juni 1828 og d\u00f8de 12. april 1915. Han var s\u00f8nn av Petter Ingebretsen og Zerina (S\u00f8rine) Olsdtr. Zerina hadde foreldrene Erica S\u00f8rensdtr og Ole Olsen. Zerina vokste opp […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":3279,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"no_sidebar.php","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-8082","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/www.andersen-slekt.info\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/8082","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/www.andersen-slekt.info\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"http:\/\/www.andersen-slekt.info\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.andersen-slekt.info\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.andersen-slekt.info\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=8082"}],"version-history":[{"count":59,"href":"http:\/\/www.andersen-slekt.info\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/8082\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":9898,"href":"http:\/\/www.andersen-slekt.info\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/8082\/revisions\/9898"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.andersen-slekt.info\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/3279"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/www.andersen-slekt.info\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=8082"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}