{"id":499,"date":"2015-05-12T16:35:36","date_gmt":"2015-05-12T16:35:36","guid":{"rendered":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/?page_id=499"},"modified":"2023-02-16T14:36:23","modified_gmt":"2023-02-16T13:36:23","slug":"anna-og-eilif","status":"publish","type":"page","link":"http:\/\/www.andersen-slekt.info\/nb_no\/anna-og-eilif\/","title":{"rendered":"Anna og Eilif"},"content":{"rendered":"

\u00a0 < g\u00e5 til Jenny og Rudolf<\/span><\/span><\/a><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Anna Marie og Eilif Andersen<\/span><\/strong><\/h1>\n

<\/p>\n

\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0<\/a>\"\"<\/a>\"\"<\/a><\/p>\n

Eilif var s\u00f8nn av Jenny Aagot og Otto Rudolf Andersen<\/strong><\/a><\/span>.<\/em><\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Eilif ble f\u00f8dt p\u00e5 Christiania F\u00f8dselsstiftelse i Oslo 17. februar 1886. F\u00f8dselsstiftelsen ble stiftet av f\u00f8lgende grunner:<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

F\u00f8dselsstiftelsens form\u00e5l var alts\u00e5 bl.a. \u00e5 skaffe ugifte og fattige gravide kvinner f\u00f8dselshjelp, pleie og tilsyn. Det var der Jenny Aagot f\u00f8dte Eilif da hun var 20 \u00e5r. Hun reiste dit fordi hun var ugift; det var ugifte og fattige kvinner fra hele \u00d8stlandet som kom til F\u00f8dselsstiftelsen for \u00e5 f\u00f8de. Jenny Aagot mistet sin mor (Elsebeth) da hun var 2 m\u00e5neder p\u00e5 vei med Eilif, og huset ble solgt p\u00e5 tvangsauksjon. Jenny Aagot stod dermed p\u00e5 bar bakke da\u00a0 moren d\u00f8de, og hadde ikke noe hjem og n\u00e6re som kunne bist\u00e5 henne i f\u00f8dselen. Hun livn\u00e6rte seg kanskje som «tjenestepige», i likhet med mange av kvinnene som f\u00f8dte p\u00e5 Christiania F\u00f8dselsstiftelse. Hvorfor hun og Rudolf ikke giftet seg f\u00f8r i april 1886, vet vi ikke.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Far var «ugift smed Rudolf Andersen»; mor var «Pige Jenny Jacobsen». Faddere var Pige Margit Jacobsen og Rachel Aniksdal (?).\u00a0 Sistnevnte er ukjent.<\/span><\/div>\n
…..<\/span>Margit Ovidia Jacobsen var Jennys s\u00f8skenbarn; datter av Jennys onkel, skibsf\u00f8rer Anders Jacob Jacobsen. Jenny og Margit vokste begge opp p\u00e5 \u00d8stre Halsen, var p\u00e5 samme alder, og ble konfirmert samtidig (5\/10-1879). En m\u00e5 vel regne med at de var gode venner – i og med at Margit (sannsynligvis) reiste sammen med Jenny Aagot til Oslo for f\u00f8dselen p\u00e5 Christiania F\u00f8dselsstiftelse. Margit giftet seg for\u00f8vrig i 1899 og flyttet til Drammen.\u00a0<\/span><\/div>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
\nEilif konfirmeres 22. april 1900<\/span><\/p>\n

Eilif fortalte til \u00d8stlands-Posten 24. mars 1965 litt om oppveksten sin «Minner fra gamle dagers Larvik»<\/strong><\/a>.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Skiensfjordens Mekaniske fagskole, hvor Eilif var elev. Eilif er i midterste rekke, nr 6 fra venstre (trykk for \u00e5 se st\u00f8rre bilde).<\/em><\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>\u00a0 \u00a0<\/em>\"\"<\/p>\n

Etter fullf\u00f8rt Teknisk Fagskole, reiste Eilif til S\u00f8r-Afrika (5. juli 1905) for \u00e5 jobbe ved diamantgruvene i Kimberley.<\/span>
\n«Det var en reise med mange besv\u00e6rligheter, kan du tro. Det var i 1905 akurat n\u00e5r foreningen med Sverige blev brutt. Boerkrigen hadde sluttet for et par \u00e5r siden. Min onkel Johan Detre Jacobsen og Magnus Martinsen reiste ut til Afrika i 1903.<\/em><\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Jeg var 18-19 \u00e5r ved den tiden \u00e5 maste p\u00e5 min tante som var irsk av f\u00f6dsel at hun skulle skrive til onkel om \u00e5 skaffe meg jobb der nede, han var i Kimberley diamantbyen. Endelig blev det iorden at jeg kunne f\u00e5 reise. Reisen kostet jo mange penger efter den tid, jeg l\u00e5nte 450 kr i Larvik Sparebank, reisen kostet 350 kr fra Larvik til Captovn, efter nu var det rasende billig. Dengang gik det en rutebaat fra Larvik til Nevcastel Vilson Linien, den gik torsdag kvell.»<\/em><\/span><\/p>\n

Les mer av hans egen reisebeskrivelse her<\/strong><\/a><\/span>.<\/span><\/p>\n

Postkort fra Eilif til Anna da Eilif var i S\u00f8r-Afrika:<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

\u00a0\"\"<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

Det er blitt fortalt at Eilif var S\u00f8r-Afrika i 4 \u00e5r. Da fikk han brev fra forloveden Anna som anmodet han sterkt om \u00e5 komme hjem. Han reiste da hjem til Norge, og de giftet seg 23.10.1909. De nygifte flyttet inn i Helgesens gate 7, der Anna hadde vokst opp. I 1918 kj\u00f8pte Eilif hus i Griffenfeldtsgate 18 p\u00e5 Torstrand. Omr\u00e5det ble ogs\u00e5 kalt L\u00f8kka (Reipbanel\u00f8kka), oppkalt etter den gamle Reipbanen, som l\u00e5 rett overfor Griffenfeldtsgate, og mellom Mesterfjellet og Dronningens gate.\u00a0<\/span><\/p>\n

\"\" \"\"<\/a><\/p>\n

Bilder av A\/S Frams Skibsbyggeri (trykk p\u00e5 det h\u00f8yre bildet for st\u00f8rre bilde)<\/em><\/p>\n

Etter oppholdet i S\u00f8r-Afrika, skiftet Eilif til skipsbyggeri. Han l\u00e5nte penger og stiftet A\/S Frams<\/span> Skibsbyggeri<\/span><\/span><\/strong> i 1917. Han ble selv disponent. B\u00e5tbyggeriet bygde to kompositt-skip, «MS \u00d8stfjell<\/a><\/strong><\/span>» (620 tonn, 145,6 fot, 320 hk) og «MS Bj\u00f8rn\u00f8<\/strong><\/span>» (500 tonn, 26,6 fot bredde), begge var ferdige i 1919. \u00d8stfjell ble solgt til T\u00f8nsberg, og omgjort til lekter i 1926. Byggingen av Bj\u00f8rn\u00f8 ble gjort p\u00e5 oppdrag av Bugge Olsen AS, og senere solgt til Tyskland. Den gikk ned under 2. verdenskrig. Les mer her<\/strong><\/a><\/span>.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Grunnlagsbildet fra 1917 (fra Per Nyhus, «Larvik f\u00f8r og n\u00e5<\/a>«).<\/p>\n

\"\"<\/a> \"\"<\/a><\/p>\n

\"\"<\/a> \"\"<\/a><\/p>\n

Kort som Eilif skrev til Anna<\/em><\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>.<\/p>\n

Brudebilde av Eilif og Anna. Trykk p\u00e5 bildet for \u00e5 se stor st\u00f8rrelse.\u00a0<\/em><\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Det varte imidlertid ikke lenge deretter f\u00f8r b\u00e5tbyggeriet gikk konkurs, og Eilif tapte alt han hadde satset og huset som han nylig hadde kj\u00f8pt, Griffenfeldtsgate 18 (se kart her<\/strong><\/a><\/span>), ble pantsatt. Se utdrag fra Pantebok for Larvik her<\/strong><\/a><\/span>. Han hadde p\u00e5 dette tidspunktet 6 sm\u00e5 barn \u00e5 fors\u00f8rge. De hadde v\u00e6rt igjennom en vanskelig tid, og enda verre ble det etter konkursen, med stor gjeld og uten arbeid. «Hadde det ikke v\u00e6rt for deres kristne tro, s\u00e5 hadde de ikke kommet s\u00e5 godt igjennom den vanskelige tiden»<\/em> (Egil Rudsta Andersen).<\/span><\/p>\n

\u00a0 \u00a0 \"\"<\/a> \"\"<\/a>
\nEilif eide et patent (no 39674) sammen med sin far Rudolf. Det var nok Eilif sin id\u00e9, men han mistet eierskapet da han gikk konkurs. Patentet dreide seg om utnytting av forbrenningsgassen, noe som ville redusere forbruk av kull og ved. Trykk p\u00e5 figuren for \u00e5 se patentet.<\/em><\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Eilif fikk forholdsvis snart tilbud om \u00e5 reise til sj\u00f8s. Men han kunne ikke tenke seg det, og takket nei. Etter en innsats fra Anna, endte det med at en annen reiste til sj\u00f8s, mens Eilif overtok vedkommendes jobb hos Alfr. Andersen. Etter en tid, fikk Eilif jobben med \u00e5 avvikle en r\u00f8rleggerbedrift som Alfr. Andersen hadde overtatt som konkursbo. Det viste seg, under denne jobben, at det var behov for \u00e5 fortsette driften av r\u00f8rleggerforretningen, og Larvik R\u00f8rhandel ble dermed stiftet. Eilif ble leder av bedriften. Det var ikke lite arbeid med \u00e5 legge inn vannklosetter i hjemmene. Men dette arbeidet hadde ogs\u00e5 sine motstandere. Se mer om pudrett her<\/a><\/strong>.\u00a0<\/span>
\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 <\/span>\u00a0 \u00a0 \u00a0\"\"<\/p>\n

Han fortsatte i Larvik R\u00f8rhandel helt til 1946\/47, da s\u00f8nnene Egil Rudsta og Erling etablerte sitt eget firma – Larvik Varme & Sanit\u00e6r. Eilif f\u00f8lte det ubehagelig \u00e5 v\u00e6re konkurrent med sine s\u00f8nner, og begynte derfor som ansatt i Larvik Varme & Sanit\u00e6r. Hans eldste datter, Jenny, begynte ogs\u00e5 i firmaet, og jobbet p\u00e5 kontoret.<\/span><\/p>\n

.\"\"<\/a><\/span><\/p>\n

\"\"\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\"\"
\nHuset i Griffenfeldtsgt. 18, Larvik (se kart her<\/a><\/strong><\/span>) (bildet til venstre er fra Roy Olsen)<\/em><\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
\nEilif kj\u00f8pte Griffenfeldtsgate 18 i juni 1918. Det ble pantsatt i 1925 da han gikk konkurs.\u00a0<\/em><\/span><\/p>\n

For \u00e5 spe p\u00e5 \u00f8konomien, leide Eilif ut lokale til matvarebutikk (Kooperativen) i huset. Inngangen var p\u00e5 veggen uten vinduer (se bildet til h\u00f8yre ovenfor). Senere startet de sin egen matvarebutikk her. B\u00e5de Anna, Jenny og Ingjerd var fast inventar i butikken i mange \u00e5r.<\/span><\/p>\n

Torstrand<\/strong><\/p>\n

Torstrand er den \u00f8stre delen av de gamle bydelene i Larvik. Den ligger p\u00e5 ei stor elveslette, og er atypisk for Larvik som ellers er kjent for sine mange bakker. I d\u00e5rlige tider var det som regel litt verre p\u00e5 Torstrand enn ellers i byen. Her rammet arbeidsl\u00f8sheten aller verst, ettersom de fleste arbeidere i byen bodde her. Og med arbeidsledigheten fulgte all annen mulig elendighet, som matmangel, sykdom og bolign\u00f8d. Det er en hjerteskj\u00e6rende skildring av forholdene i \u00d8stlands-Posten 1917:<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

I sm\u00e5k\u00e5rshjemmets stue fantes bare det aller n\u00f8dvendigste. Og i hver seng kunne det ligge 2-3 barn.<\/em><\/p>\n

«Aldrig har vi trodd det at her var slik bolign\u00f8d. Det er en masse gamle r\u00f8nner. De fleste av disse er s\u00e5 usle og overbefolket, at det minder meget om forholdene i fattigkvarterene i storbyene. F.eks. bor der opptil 12 mennesker i to smaa rum – barn og voksne av begge kj\u00f8n. I et annet hus bor der i enden av et av et elendig gammelt uthus 2 familier. Paa det ene sted var kj\u00f8kkenet ikke fullt 1,5 m bredt. Vinduer og gulv var meget aapne. Lite lys, m\u00f8rkt og utrivelig.\u00a0<\/em>
\n\u00a0 \u00a0 \u00a0Mest trist var det at se alle de nygifte som maa begynne livet under slike fortvilede husforhold. De unge m\u00f8dre stod med sine barn paa armen og vidste ikke sin arme raad. Vi undres ikke paa at modet minker og sygdommen efter hvert holder sit intog.» (Fra Larvik A-\u00c5 av Per Nyhus).\u00a0<\/em><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Torstrand sett fra Mesterfjellet i 1880-\u00e5ra <\/em>(Fra Larvik A-\u00c5 av Per Nyhus).\u00a0<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

.<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

Larvik Bedehus<\/span><\/strong><\/p>\n

Jeg mener \u00e5 huske at bestefar Eilif fortalte meg at han ble kristen ved forkynnelsen til den kjente lekpredikanten Albert Lunde p\u00e5 Larvik Bedehus. I Store norske Leksikon st\u00e5r dette om Albert Lunde: Albert Lunde var en av Nordens fremste predikanter. Han reiste til USA i 1895, ble grepet av en vekkelse representert ved blant andre Dwight Lyman Moody. Fra 1901 virket han som fri reisepredikant i Norge, og ble landskjent gjennom den vekkelsen som ble fremkalt av hans m\u00f8ter i Kristiania i 1905\u20131906.<\/em><\/span><\/p>\n

Eilif var sv\u00e6rt aktiv p\u00e5 Larvik Bedehus. Larvik Bedehus<\/a><\/b> er en trebygning som\u00a0ble oppf\u00f8rt i\u00a01875<\/a>. Bedehuset har en prekestol i\u00a0barokk<\/a>\u00a0fra begynnelsen av\u00a01700-tallet. <\/small><\/sup>I en historikk st\u00e5r det f\u00f8lgende \u00e5 lese:<\/span><\/p>\n

.<\/span>
\n\"\"<\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0S\u00f8ndagsskolen p\u00e5 Larvik Bedehus i 1932.<\/em><\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

 <\/p>\n

\"\" \"\"
\nEilifs ny-testamente m\/notater<\/em><\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \"\"<\/p>\n

\u00a0Brev til fra bestefar Eilif – diktert til Ingjerd (tegning av Helge Fevang)<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a> \"\"<\/a><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Eilifs liv ble selvsagt\u00a0 – i st\u00f8rre eller mindre grad – p\u00e5virket av\u00a0 de ytre omstendigheter, b\u00e5de lokale og globale. Han opplevde flere verdensomspennende kriser, bl. a. to verdenskriger, en influensapandemi og en \u00f8konomisk depresjon.<\/p>\n

.<\/span>
\n.<\/span><\/p>\n

Eilif hadde humor, og likte godt \u00e5 fortelle en god historie. En historie jeg h\u00f8rte han fortalte flere ganger, gjaldt to politikonstabler som fant en overstadig beruset mann liggende i Schleppegrells gate. Men ingen av dem visste hvordan de skulle skrive gate-navnet; det endte derfor med at de \u00a0slepte han bort i Bugges gate f\u00f8r de skrev rapporten.<\/em><\/span><\/p>\n

En annen favoritthistorier gjaldt han som hadde f\u00e5tt beskjed av moren om \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 bakeriet og kj\u00f8pe v\u00f8rterbr\u00f8d. Men han snublet i d\u00f8rstokken, og glemte det. Han kj\u00f8pte hvetebr\u00f8d istedet.<\/em><\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

..<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

< g\u00e5 til Gusta og Hans J\u00f8rgen<\/span><\/span><\/a><\/p>\n

.<\/span><\/h2>\n

Anna Marie f. Thorsen<\/span><\/h2>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Anna Thorsen ble f\u00f8dt 25\/3-1887 p\u00e5 Thorstrand, Larvik. Hun vokste opp i trange k\u00e5r, da moren ble enke med 3 sm\u00e5 barn. Se mer om henne her<\/strong><\/a><\/span>. Men ved felles innsats klarte de \u00e5 komme gjennom den vanskelige tiden. Hun giftet seg med Eilif Andersen 23\/10-1909.<\/span><\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

\"\"<\/a>.<\/span><\/p>\n

Anna ble konfirmert 6. oktober 1901<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Anna var engasjert b\u00e5de av avholdssak og kristent arbeid. Bare 20 \u00e5r gammel ble hun med i Det Hvite B\u00e5nd, 17 dager etter lokalforeningens stiftelsesdag 23. mars 1906. Hun var leder for Larviks Hvite B\u00e5nd i mer enn 20 \u00e5r. Det Hvite B\u00e5nd er Verdens kvinners kristne avholdsforbund, som ble stiftet i USA i 1874. Det at hun var s\u00e5 engasjert av avholdssaken, hadde nok sine grunner i opplevelser i familien. Det sies at morfaren Erik slet med alkoholproblemer.\u00a0Hun var ogs\u00e5 med \u00e5 stifte Finnmarksmisjonens arbeid i Larvik i 1909; dette var Indremisjonsforbundet sitt arbeid i Finnmark.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a> \"\"<\/p>\n

 <\/p>\n

\"\" \"\"<\/p>\n

Her forteller hun fra tur til 29. landsstevne i Hvite B\u00e5nd.<\/span><\/p>\n

\"\"\u00a0 Anna\u00a0hadde ogs\u00e5 ansvar for kolonial-butikken.<\/em><\/p>\n

Anna og Eilif likte godt \u00e5 reise rundt i Norge. Her<\/strong><\/a><\/span> forteller hun om en tur til Stavanger. Hun hadde omsorg for sj\u00f8folk og sendte dem julegaver; her<\/strong><\/a><\/span> kan du lese takkebrev.<\/span><\/p>\n

\"\"\u00a0 \u00a0\"\"<\/p>\n

Anna og Eilif fikk 6 barn; Jenny<\/strong><\/a>, Hans<\/strong><\/a>, Egil<\/strong><\/a>, Ingjerd<\/strong><\/a>, Erling<\/strong><\/a><\/span> og Liv<\/strong><\/a>.<\/span><\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a>Familien Andersen; Eilif, Liv, Anna, Erling og Ingjerd i f\u00f8rste rekke; Egil, Hans og Jenny i bakre rekke. Trykk p\u00e5 bildet for \u00e5 se stor st\u00f8rrelse.<\/em><\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>\u00a0 \u00a0 \"\"<\/a><\/p>\n

\"\"\u00a0 \u00a0 \u00a0\"\"<\/p>\n

\"\"\u00a0 \u00a0 \u00a0 \"\"<\/p>\n

Brev til Anna fra faren Hans J\u00f8rgen<\/em><\/span><\/p>\n

\u00a0 \u00a0\"\" \"\"<\/a><\/span><\/p>\n

Postkort fra mormor Anna<\/span><\/p>\n

\"\"\u00a0 \u00a0\u00a0 \u00a0 \"\"<\/a><\/p>\n

Anna, Eilif og Hans (?) i stua i Griffenfeldtsgate; til h\u00f8yre et fotoapparat som tilh\u00f8rte Anna.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Anna og Eilif med barna Ingjerd, Liv, Jenny, Egil, Erling og Hans.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Diamant-brudeparet Andersen i 1969<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Anna Maries liv ble selvsagt p\u00e5virket av de ytre omstendighetene, b\u00e5de lokale og globale. Hun opplevde flere verdensomspennende kriser, bl. a. to verdenskriger, en influensapandemi og en \u00f8konomisk depresjon. Influensapandemien, ogs\u00e5 kalt spanskesyken, hadde sv\u00e6rt h\u00f8y d\u00f8delighet og smittet anslagsvis 500 millioner mennesker \u2013 rundt en fjerdedel av verdens befolkning.<\/sup> Antallet d\u00f8de er ansl\u00e5tt til mellom 17 og 50 millioner, og kanskje s\u00e5 h\u00f8yt som 100 millioner, noe som gj\u00f8r den til en av de verste pandemier i historien.\u00a0<\/sup><\/sup><\/sup>Det antas at det i Norge omkom 13 000\u201315 000 mennesker av spanskesyken. Pandemien Covid-19 (2019-2022) tok 4300 liv, noe som betyr at det prosentvis omkom seks ganger s\u00e5 mange under spanskesyken som under Covid-19, n\u00e5r en tar hensyn til veksten i folketallet.<\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\"image_print\"print<\/span><\/a><\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

\u00a0 < g\u00e5 til Jenny og Rudolf . Anna Marie og Eilif Andersen print<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":20,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"no_sidebar.php","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-499","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/www.andersen-slekt.info\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/499","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/www.andersen-slekt.info\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"http:\/\/www.andersen-slekt.info\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.andersen-slekt.info\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.andersen-slekt.info\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=499"}],"version-history":[{"count":190,"href":"http:\/\/www.andersen-slekt.info\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/499\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":10233,"href":"http:\/\/www.andersen-slekt.info\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/499\/revisions\/10233"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/www.andersen-slekt.info\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=499"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}