Helene og Erik Pettersen
.
Helene og Erik Pettersen
.
Foreldrene til Gusta Marie var Helene Olsdtr og Erik Pettersen. Erik var født 16. juni 1828 og døde 12. april 1915. Han var sønn av Petter Ingebretsen og Zerina (Sørine) Olsdtr. Zerina hadde foreldrene Erica Sørensdtr og Ole Olsen. Zerina vokste opp på Hafslund Adelige Sæde Gaard (like utenfor Sarpsborg) som hadde mange arbeidsfolk fra ulike deler av landet.
Erik Pettersen og Helene Olsdtr (bilder fra Per Øystein Andersen)
.
.
Erik Pettersens barn
.
Familien Erik Pettersen og kone Helene og barn meldte utflytting fra Gurihullet i Skjeberg til Trosvikstranden i Glemmen 7. oktober 1862. Den 12. mai 1865 meldte de innflytting til Larvik fra Fredrikstad (Glemmen). Oppgitt bosted i Larvik: Thorstrand, «det lille Skalberg-huset». Den 7. mai 1871 meldte de utflytting fra Larvik til Sandøkedal (=Sannikedal =Kragerø). Senere flyttet familien tilbake til Larvik (før 1880). Alle barna nevnt ovenfor, og som fikk leve, vokste opp sammen og Helene var mor for alle (brev som er bevart viser dette). Erik bodde ikke sammen med Helene på slutten. Hun bodde hos datteren Gusta og døde der i 1899, mens Erik bodde på Kongsberg og døde der i 1915 uten særlig kontakt med familien. Erik var sagmester, men i seinere år tømmeroppkjøper (Hans Andersen).
Ifølge Folketellingen 1885 var Erik Pettersen «Forman hos Bugge Co » (se nedenfor). Trelast-firmaet Bugge & Co ble stiftet av Johan Fredrik og Niels Magnus Bugge, men det var egentlig faren, Alexander Bugge (1790-1824), som startet trelasthandelen. De drev særlig «Skibning af Bjælker og Jüffers paa Holland og Hannover», og ble til gjengjeld forsynt med fetevarer og pottevarer for salg i byen. Da Niels Magnus Bugge døde i 1869, ble firmaet overtatt av Peter Bredsdorff og Theodor Singdahlsen. De samlet hele virksomheten om den dampsaga som kom i drift på den gamle reipbanetomta på Torstrand 1864 («Buggesaga»). I 1878 gikk firmaet over til Jon Abrahamsen. Buggesagaen var utstyrt med to oppgangssager, én enkelt og to dobbelte sirkelsager samt en kappsag til ved. Det var nok her Erik Pettersen jobbet, som sagmester og formann. Les mer om Buggesagen her [2]
.
Petter Ingebretsen ble født 1793
Erik Pettersen blir født 16. juni og døpt 10. august 1828 i Tangen under Hafslund, Skjeberg.
.
Fra folketellingen på Hafslund Adelige Sæde Gaard, 1801
.
Fra Wikipedia:
Hafslund har vært utgangspunktet for industriell virksomhet – først knyttet til landbruk og skogbruk med vannsagene i Sarpsfossen og trelasthandel. Deretter med utgangspunkt i elektrisiteten. Et nettverk av gårder, bruk og husmannsplasser med bønder og arbeidsfolk har gjennom tidene forsynt sin hovedgård med varer og tjenester. Hafslund var fra siste halvdel av 1600-tallet en selvforsynt enhet. Tømmer fra egen skog ble skåret på egne sager av egne folk og utskipet på egen kjøl. Fra midten av 1700-tallet var Hafslund et høyt utviklet samfunn med egen skole og fattigvesen. Den teknologiske utviklingen som førte til at vannkraften kunne utnyttes til produksjon av elektrisitet, ble grunnlaget for industriselskapet Hafslund, etablert i 1898.
.
Brev fra Erik Pettersen
Vi går ut fra at brevet er skrevet av Erik Pettersen f. 16/6-1828 i Skjeberg. Han hadde da nettopp fylt 50 år. Han skriver brevet i Larvik til «kjere Baren», og de barna må da bo et annet sted enn i Larvik. Erik bor sannsynligvis i Larvik, siden han skriver at han «kom hjem til kl 6 i Dag».
Kanskje er adressatene («Baren») Anne Sophie og Ole Petter f. 1854 og 1856 fra Eriks første ekteskap, og de bor da muligens i Kragerø.
Erik takker for «Ny kjole», som vel må bety ny dress som «barna» har spandert på han (til 50 års-dagen?). Blant «barna» er muligens da også Ole Kristian Hansen som Eriks kone Helene var tante til og som Ole Kristian kalte «mor» (og Erik «far»). De var hans pleieforeldre?
«Bernhard» som Erik har «kiøbt klæder til» var yngste bror til Gusta Marie; Eriks og Helenes yngste barn f ca. 1865. «Anders og Abel» vet jeg ingenting om.
(kommentar Hans Andersen)
.
Dette brevet er datert 26. oktober, muligens også 1878. Spørsmålet er hvem det er til: Anne Sophie, Gusta eller kanskje en søster av Ole Kristian Hansen («Ole Chr»). Kathrine er ukjent.
Det går tydelig fram at Erik Pettersen stadig var på farten. «Din moder tager paa og bliver kranglete nu det bliver kolt…» Må vel bety at hun «skranter». Moren er Helene?
Hvis «kjere datter» er i Horten i arbeid, kan hun neppe være Gusta, for hun var født i 1862, men….
Erik var iallfall lite meddelsom.
(kommentar Hans Andersen)
.
.
Gusta Maries forfedre på morssiden
Gusta Maries mor var Helene Olsdtr født 1828 i Varteig ved Sarpsborg, Østfold. Hun var datter av Ole Helgesen Varteig og Marthe Olsdtr.
Helene blir født 17. januar 1828
… og viet med Enkemand Sagmester Erik Petersen 24/11-1859, Tangen (Guriholtet) i Vartheig.
.
Fra Folketellingen 1885, Larvik. Erik var Forman hos Bugge Co. Gusta Marie og Hans Jørgen var nygifte og bor i 2. etasje hos Helene og Erik. Dette var sannsynligvis Helgesens gate 7.
Haugianismens rot
Helene Olsdtr var altså datter av Ole Helgesen Varteig og Marthe Olsdtr fra Varteig ved Sarpsborg. Begge var født på slutten av 1700-tallet. Noen få km fra Varteig ble den kjente gründeren, predikanten og forfatter Hans Nielsen Hauge født; nemlig på Rolvsøy ved Sarpsborg. Hans Nielsen Hauge fikk sitt åndelige gjennombrudd og startet sin virksomhet i 1796, året før Ole Helgesen ble født. Det er vanskelig å tenke seg at Helenes familie (hennes foreldre/besteforeldre) ikke, på et eller annet vis, ble påvirket av Hauges forkynnelse. Hauge virksomhet startet nemlig med å holde samlinger i hjemmene i sin egen bygd og i nabosognene. og «han merket hvordan samtalene og forkynnelsen påvirket folk og skapte en åndelig lengsel hos mange». Men om Helenes familie var blant dem, blir bare en ikke usannsynlig spekulasjon.
«Haugianerne» – maleri av Adolph Tidemand 1848. Frimerke fra 1971
Hvem var egentlig Hans Nielsen Hauge?
Historikeren Karsten Alnæs har sagt at det er to personer som i stor grad har forandret Norge – Olav den Hellige og Hans Nielsen Hauge. Mange er sikkert uenig i det, men det viser at Hans Nielsen Hauge var en betydelig person for utviklingen til dagens Norge. De fleste forbinder Hans Nielsen Hauge med åndelig vekkelse. Og det er ikke feil; han ble opphavsmann til den mest omfattende religiøse fornyelse noensinne.
Men Hans Nielsen Hauge var ikke bare lekpredikant, han bygde et gründernettverk som sto for etableringen av en lang rekke virksomheter. Totalt var Hauge involvert i nærmere 150 nyetableringer tidlig på 1800-tallet. I tillegg kommer alle de nye bedriftene han inspirerte andre til å starte.
Analyser gjort av historikerne Fritz Hodne og Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole indikerer at Hauge og haugianerne skapte et sted mellom 7000 og 8000 arbeidsplasser i Norge i perioden fra 1801 til 1828. Totalbefolkningen var da på bare ca. 900.000 mennesker. Disse virksomhetene var over gjennomsnittet lønnsomme sammenlignet med datidens konkurrenter.
Hva var hemmeligheten bak en slik suksess? Det grunnleggende prinsippet bak haugianernes kall var husholdertanken: Alle finansielle og menneskelige ressurser er gitt av Gud og skal forvaltes til det beste for medmennesker og samfunn, og til Guds ære.
Referanse
Magne Supphellen & Truls Liland, Aftenposten 14.papril 2021
Norsk bokmål 
English 