.> gå til Helene og Erik Pettersen

.

 Thorsen

 

Anna Thorsens foreldre og besteforeldre (trykk for å se større bilde)

.

Hans Jørgens forfedre på farssiden

Hans Jørgens far, Thor Jørgen Hansen, var fra Thorstrand og var tømmerfløter i Lågen. Hans far, Hans Hansen Jahren, var repslager (som drev med framstilling av rep og tauverk) og matros.

Thor Jørgens farfar, Hans Anfindsen Jahren,  var ansatt på Fritzø Jernverk og bodde på Langestrand; han arbeidet i masovnen. Nesten alle voksne menn og unge gutter som bodde på Langestrand arbeidet ved jernverket. Til ”jernverksfolkene” regnet man de som hadde stillinger ved masovnen eller hammerene. I tillegg fantes stillinger som tømrere, snekkere og byggmestere. [1]

 

Fritzøehus slott

Fritzøebedriften ble i løpet av 1700-tallet Norges største industrisentrum. Frederik Ahlefeldt-Laurvig eide grevskapet fra 1791 og fram til 1805 da han solgte det til kongen av Danmark-Norge. I 1835 ble Fritzøe jernverk og store deler av det gamle grevegodset kjøpt av Frederik Wilhelm Treschow, en framstående dansk advokat og politiker. Han foretok investeringer i alle deler av bedriften. Damanlegget ble reparert og forbedret, sagbruket fornyet, møllebruket modernisert og jernverket opprustet med nye hammerbygninger, valseverk og masovn. Jernverket var fortsatt den viktigste virksomheten og i 1850 var antallet ansatte over 200, mens sagbruket hadde litt over 40. [1]

 

Bare 15 år senere startet nedbyggingen av jernverket, noe som dels var forårsaket av endringer i det internasjonale markedet. Mest av alt skyldtes det nye oppfinnelser og bruk av steinkull, som ikke passet driftsformen i Larvik. I 1868 ble masovnen lagt ned, hammerne stanset og jernverkets bygninger ble enten revet eller ombygd til andre formål. Omleggingen til industrielt foretak med hovedtyngde på treforedling og kraftproduksjon ble gjennomført med stor suksess av kammerherre Fritz Wilhelm Treschow. Fra 1. august 1875 skiftet Fritzøe Jernverk navn til Treschow-Fritzøe. [1]

.

Fritzøe-bedriften fra 1880-tallet. Bedriften kan føres helt tilbake til 1540, lengre enn noen annen eksisterende virksomhet i Norge. Navnet Treschow skriver seg fra dynastiets eldste kjente forfedre, som var treskomakere på Sjælland. Treschow er i utgangspunktet en yrkesbetegnelse (fra Larvik A-Å, av Per Nyhus).

 

Far til Hans Anfindsen Jahren var Anfinn Hansen på Jaren på Brunlanes, som visstnok egentlig var fra Nalum. Han var i mange år gift med Sara Hansdatter, som døde i 1764. Han ble gift igjen 20. juni 1765 i Brunlanes med Helvig Hansdatter, som var født 1729 på Belgau i Sandar. Vielsen er innført i kirkeboka for Sandar. Anfinn og Helvig fikk to barn – Anne (f 1767) og Hans (f. 1770).

Fra Folketellingen 1825

 

.

Eidgata 2

Arbeidere og betjenter med familie bodde dels i barakker eid av bedriften, dels i egne hus. Det var greven som eide grunnen på Langestrand, og jernverksfolk med egne hus måtte betale grunnleie.  Forstedene Langestrand og Torstrand, der arbeiderne ved grevens virksomheter bodde, hadde ikke lov til å drive handel. Til gjengjeld slapp de å betale skatt. [1]

Eieren av Eidgata 2 tidlig på 1800-tallet var Hans Jahren og arbeidet i masovnen. Han bodde sammen med kone (Anne Cathrine Hansdtr) og sønnen Hans. De hadde en tjenestepike, Marthe Hansdatter. Huset hadde opprinnelig 2 rom og kjøkken. I 1860-årene bodde verksmester Joseph Hambury på eiendommen.  [1]

Hans Hansen Jahren kjøpte Fiskerstredet 3 på Thorstrand (se bilde lenger ned) i 1822, hvor Thor Jørgen (og sønnen Hans Jørgen) vokste opp .

Mor til Thor Jørgen var Sidsel Marie Andreastr, datter av Garvermester Andreas Mathisen og Olene Andersdtr fra Steenene i Laurvig. Andreas Mathisen døde før 1805. Steinane i Hovedbyen, går fra Prinsegata ved Thaulowsvingen til Øvre Jegersborggate. I dette området vokste forøvrig  også Thor Heyerdahl opp.

På slutten av 1700-tallet var bebyggelsen i «Steinane» mindre og fattigere enn langs byens hovedgate. De minste husene bestod av stue, kjøkken og vedskur, og dagarbeidere, håndverkere samt noen sjøfolk bodde i husene.

Hans Jørgens anetavle

Fra Folketellingen 1875. Thor Jørgen var tømmerfløter i Lågen (i kirkebøkene også «matros»). Thor Jørgen og Christiane m/fam bodde i Fiskerstredet 3, Thorstrand. Hans Jørgen hadde to søstre, Anne Marie og Inga Othilie (som ble Rudolfs 2. kone). Anne Marie døde i 1882. 

  
Lågen Dampsag, som tilhørte Treschow-Fritzøe og var i sin tid Hedrums største arbeidsplass. Den lå på Unnersbo ut mot Lågen. Til venstre noe av sagbygningen med fyrhus og pipe. I bakgrunnen to av arbeiderbrakkene. Bildet er fra begynnelsen av århundreskiftet. (Fra Bygdebok for Hedrum I, 1982).
Thor Jørgen jobbet som tømmerfløter i Lågen og arbeidsgiver var Treschow-Fritzøe. 

Skjøte på Fiskervejen 3, Thorstrand. Først skjøte fra Hans Hansen Jahrens enke til Thor Jørgen Hansen i 1858, så fra Thor Jørgen Hansens enke Christiane Hansen til Thorvald Mathisen i 1900. Thorvald Mathisen var barnebarnet til Christiane, i 1900 var Thorvald 20 år.

.

Hans Jørgens forfedre på morssiden

Hans Jørgens mor var Christiane Jørgensdtr som ble født 1/11-1826. Hun var datter av Pige Anne Severine Nilsdatter og Ungk. Matros Jørgen Eliassen. De giftet seg 26/11-1826.

.

Christiane Hansen

.

 

«Solbakken» (ovenfor; nå Sauegt 26). Jørgen Eliasen bygde huset «Solbakken» i 1834 (se historisk kart over Østre Halsen her). Han og alle hans arvinger eide huset sammen fram til 1895, da sønnen Nils overtok det. Christiane og hennes søsken vokste opp her. Oldefar Hans Jørgen var født i Larvik i 1856, så da bodde nok Christiane i Fiskervejen 3 på Thorstrand (se bilde nedenfor og her). Christiane eide dette huset fram til 1900 da barnebarnet Thorvald Mathiesen overtok det. Thorvald Mathiesen var sjømann, og det ser ut til at han emigrerte til Amerika i 1906. I 1910 bodde Christiane i Strandgt 9 hos Otto Rudolf og familien.

Thorvald Mathiesen

Utenfor Fiskerveien 3 på Thorstrand. Fra venstre Inga Othilie (f. 1868, d. 1913), Anna Marie (f. 1887), Thoralf (f. 1889), Gusta Marie (f. 1862), Christiane (f. 1826, d. 1912). Foran sitter Borghild (f. 1891) og Randi (f. 1892; Ingas datter). Bildet er sannsynligvis tatt omkring 1902. Inga giftet seg i 1891 med Rudolf Andersen; på bildet var hun muligens gravid med sitt 6. barn. Anna giftet seg senere (1909) med Eilif, sønn av Rudolf Andersen.

.

Christiane var enke i mange år, etter at Thor Jørgen døde i 1878 (bare 52 år gammel). I likhet med mannen hennes, ble barna hennes heller ikke gamle – Anne Marie døde i 1882 (28 år), Hans Jørgen i 1896 (40 år; døde i Sør-Afrika) og Inga (Rudolfs 2. kone) døde i 1913 (45 år gml). Anne Marie hadde en sønn (Thorvald) som bare var tre år da moren døde. Mannen, Iver Martinius Mathiesen, var sjømann. I 1885 bodde Christiane sammen med han og Thorvald i Fiskervejen. I folketellingen i 1891 står det at Iver Martinius er «p.t. i Palma». I folketellingen for 1900 er han kalt «skibsfører». Han levde altså til utpå 1900-tallet, men var mye på farten, og Christiane var den som hadde hovedansvaret for Thorvald. Huset i Fiskerveien 3 var i familiens eie lenge, og Christiane overlot huset til Thorvald i 1900 og flyttet selv inn hos Inga og Rudolf i Strandgt 9 på sine eldre dager. Christiane var datter av Anne Severine Nilsdatter (født 1. juli 1800); Anne Severine var datter av Nils Iversen og Gunnil Andersdtr; se nedenfor.

.
.

           

Brev datert 1888 fra Christiane Hansen til sin sønn Hans Jørgen, som er til sjøs. 

Christiane hilser til Hans Jørgen med tre salmer i salmeboken; 59, 169 og 170. Det er uklart hvilken salmebok Christiane henviser til. Brevet er skrevet i 1888, og vi vet at  M.B. Landstads Kirkesalmebog etter hvert ble den dominerende salmebok i Norge (autorisert ved kongelig resolusjon 16/10 1869). Her finner du salmene Christiane henviser til. I den ene salmen ønsker Christiane å uttrykke takknemlighet for hjelpen hun har fått fra Gud i en vanskelig tid. 

 

Et annet brev fra Christiane til sønnen Hans Jørgen (tolket og nedskrevet av Hans Andersen)

Kommentarer av Hans Andersen:

Hans Jörgen, som brevet var skrevet til, hadde to søstre: Anna Marie og Inga Othilie. Anna Marie døde i 1882, så «din söster» må her bety Inga Othilie, født i 1868.
«Toten» er et kjælenavn på Thorvald Mathisen. Anna Marie var gift med Ivar Mathisen, sjømann. Da Anna Marie døde i 1882 og ble gravlagt sammen med sin sønn Anton (f. 16/9-1882), måtte Anna Maries mor Christiane (brevskriveren) ta seg av Thorvald som var eneste barn etter Anna Marie; det eneste som levde opp. Thorvald var født i 1880 og var således 4 år da brevet ble skrevet.
«Tante Olea» er jeg ikke orientert om. «Ole kom hjem i same rene som Olea blev süg»; hvem er Ole?
«de liger lad ned for os». Fiskerveien 3 lå vel da så fritt at de kunne holde øye med båtene ut for stranden like nedenfor huset.»Anton som blev…» – hvem er denne Anton? «Staker onkel Nils…» – hvem er denne Nils?
«petesen…Petesen» – må være Erik Pettersen og kone Helene, foreldrene til Gusta Marie som var forlovet med Hans Jørgen, Christianes sønn. Christianes mann: Thor Jørgen var død i 1878, Gusta Marie og Hans Jørgen ble viet 6/12-1885.
«drak kafi..» Det er tydelig at Christiane har satt stor pris på det. «Inga» har altså jobb, hushjelp (?) og blir ikke behandlet pent; vertskapet driver øyensynlig butikk.
«fik Hun lov at tage sig av» betyr kanskje at hun fikk lov til å fotografere seg, siden det er snakk om «paatrete» like etterpå.  «konsioner» skal bety «kondisjoner» – betingelser.

Tillegg til Hans Andersens kommentar: Tante Olea  må ha vært Olea Johannesdtr (f. 1842) som var gift med Christianes bror, Ole (f. 1829). Men Ole, som var nevnt i brevet, kan ikke ha vært Oleas mann Ole, for han døde i 1867. Det må ha vært sønnen til Ole og Olea, nemlig Ole Jørgen  (f. 1867). Anton som også var nevnt, kan ha vært sønnen til Olea, som ble konfirmert i 1883 (kanskje han hadde epilepsi?). «Onkel Nils» må nok ha vært Oleas mann fra andre ekteskap, Nils Jørgensen, som var bror til Ole og søster til Christiane. Kona Olea var syk, og han hadde flere mindreårige barn å ta seg av.  

Fra Folketellingen 1801 

Matros Jørgen Eliassen og Anne Severine Nilsdtr gifter seg på dåpsdagen til datteren Christiane 26/11-1826.

Christiane Jørgensdtr (f. 1/11-1826), mor til Hans Jørgen, var datter av Pige Anne Severine Nilsdatter og Ungk. Matros Jørgen Eliassen

…og ble viet til Thor Jørgen Hansen i 1854.

 

.

Gusta Maries forfedre kan følges her:

> gå til Helene og Erik Pettersen

 

.

.

Referanser
[1] Fritzøe Verk & Langestrand, av Larvik Museum (2011)
[2] Larvik og omegns industri og næringsliv i tekst og bilder, av Aage Aagaard (1900)