< gå til Andersen                                                                                                                                             

.

.

Matthias Andersen (Mathis Andersson)

1823-1895

 

Stamfaren til Andersen-slekten vår i Larvik er Matthias Andersen. Hans aner er beskrevet her. Han ble født på gården Erlandsröd i Skee Sockn i 1823. Gården ligger ved Strömsvannet, noen kilometer øst for Strömstad sentrum. Området hører til Bohuslän, som var norsk til 1658. Landskapet minner om kyststrøket i Vestfold, småkupert, med isolerte isskurte knauser som hist og her stikker opp av den grunne jorda.

.

Mathis Andersson blir født 16. november 1823 i Skee Sockn.

Erlandsröd hadde to bruk. Det har ikke lykkes å få oppgitt størrelsen på dem, men de var nok noe større enn det vi kaller småbruk i Norge. I 1978 var begge lagt ned som ulønnsomme, og Strömstad kommune hadde overtatt dem til utbygging. Husene stod der imidlertid ennå (1978), uten tydelige tegn på forestående riving. Våningshuset var simpelthen velstelt (se bilde).

Far til Mathis het Anders Persson Erlandsröd. Han var sjømann i sine yngre dager, og helt til idag (1978) kan slekten i Sverige fortelle om hvordan han spøkefullt berettet om «de förtjusande flickorna i Barcelona». Mathis måtte vel komme seg ut i arbeid straks etter konfirmasjonen, som skikken nødvendigvis var den gangen. Han gikk antakelig i smedlære i Strömstad, og bodde hos mesteren. Senere havnet han i Borre, og bosatte seg senere i Larvik (rundt 1852), sammen med sin kone Pernille. Mathis besøkte farsgården på Erlandsröd flere ganger etter at han ble Larviks-mann, og Mathis hadde flere ganger fått besøk fra Erlandsröd.

Det var muligens Fritzøe Jernværk på Langestrand som trakk han til Larvik. Mathias og Pernille flyttet inn i en liten leilighet i Strandgata 26 på Thorstrand i 1852. Like ved den eiendommen lå smia som Mathias brukte (Søgaden 7), med «Smistranda» tett ved, og som de til slutt fant han død i. Den ble revet omkring 1950, oppslukt av «Soya». Allerede i 1861 kjøpte Mathias tomta som nå heter Strandgt. 9, hvor det stod en «smediebygning»; her bygde han nytt hus samme år, og familien flyttet dit.

Han drev smia helt til han gikk konkurs i 1895. Det var selvsagt et hardt slag for Mathias. I tillegg hadde han mistet Pernille, som døde i 1894. Mathias døde i smia 1895, 72 år gammel.

.

.

.

Mathias og sønnen Alfred (til venstre) i smia (fra «Larvik før og nå», av Per Nyhus)

 

Fra smedgutt til verkseier

Utdrag fra  «Alfr. Andersen 1851-1951. En levnetstegning» (Øyvind Næss, 1951)

En gang i midten eller slutten av 1840-årene kom en mann ved navn Mathis Anderson fra Sverige til Horten-distriktet. Overleveringer vil vite at han kom fra Strömstad-kanten. Han var en solid og grei kar, en netthendt og dyktig håndverker som var spesialist i filhugging. Karljohansvern orlogsstasjon med verft og mekanisk verksted ble oppført i tiden 1841-47, og da dessuten marinens hovedstasjon i 1850 ble flyttet fra Stavern til Horten, så gjorde det selvsagt også sitt til at det fulgte atskillig virksomhet med. Det var derfor ikke vanskelig for Mathis Andersson, som var utlært smed, å skaffe seg arbeid her.

Her møtte den svenske innflytteren en flink og ferm pike som het Pernille Thorsdatter som var født på Ringsaker 1829. Hennes far her Thor Johnsen. Mathis var 28 og Pernille 22 da de giftet seg. De ble viet i Borre kirke 3. oktober 1851, samme dag som deres førstefødte ble båret til dåpen og fikk navnet Alfred Theodor. Han var født 24. august 1851.

Pernille var kommet i huset hos sin søster som var gift med en kjent vognfabrikant Sørensen og bryllupet ble feiret hos svogeren.

Siden kom det ni barn til. Etter å ha bodd noen år i Borre reiste Mathias Andersen, som han nå hadde fornorsket navnet sitt til, til Larvik. Her var det betydelig skipsfart, og i Hølen, Rekkevik, på Torstrand og på Jordfallen ble det bygget skuter. Dessuten var Fritzøe Jernverk på det tidspunktet enda i drift. Så vidt det har vært mulig å bringe på det rene har Mathias Andersen en tid hatt beskjeftigelse på Verket.

Senere slo Mathias Andersen seg ned på Torstrand hvor han etablerte smedforretning. Enda heter stranden nedenfor Soyamelfabrikken, iallfall i eldre folks bevissthet, «Smiestranda». Det navnet har den fått etter Mathias Andersens smie. Her hadde han også hus, Strandgaten 26 (se kart her), som enda står der som en utmerket bolig. Riktignok er det foretatt forandringer fra det opprinnelige utseendet. En vakker have var det her som gikk helt ned til strandkanten.

Mathias Andersen, smedmester, sies å være valgt til medlem av byens representantskap i 1877. Det forteller litt om den posisjon han hadde.

Her, på «Smiestranda» gikk Alfred i lære hos sin far, som var en dugelig skipssmed, og som leverte arbeid til nybygginger og ellers mottok reparasjonsarbeider når skutene kom hjem og skulle repareres eller overhales.

   

Strandgata 26 (se kart her)

Grunnlagsbildet fra Per Nyhus, «Larvik før og nå«

.

Det ser ut til at Mathias Andersen eide Strandgata 26 fra 1885 til 1887.

Strandgaden no 9, Larvik

Bildet over Torstrand tatt fra kirketårnet omkring 1930, og viser hvordan strendene langs Torstrand var oppdelt med plankegjerder ned til sjøen. Murbygningen foran den venstre av pipene på Glassverket var smia som Mathias Andersen oppførte ved «Smiestranda». Den lange mørke bygningen til venstre er Rudolf sin smie som han drev etter å ha flyttet fra smia som Mathias oppførte. Grunnlagsbilde fra «Larvik før og nå» av Per Nyhus. Trykk for å se større bilde.

.

  
Fra kirkeboken i Larvik – Matthias sin død

Det er nå mer enn 150 år siden Mathias Andersen etablerte sin smie- og rørleggerbedrift i Strandgaten – 30. mai 1854. I Mathias Andersens tid bestod rørleggerarbeidet i å legge vannledning fra hovedledning i gaten til en vannpost i gården. Mye har skjedd siden da, og hans sønn, autorisert rørleggermester Rudolf Andersen og dennes sønn, autorisert rørleggermester og ingeniør, Eilif Andersen, fikk ta del i en rivende utvikling.

.

.

Pernille Thorsdatter

1829-1894

Pernille Thorsdatter var født på Ringsaker 23. november 1829. Hennes far het Thor Johnsen og var fra Nedre Havig, Brøttum i Ringsaker. Moren var Ingeborg Larsdatter fra Øvre Havig på Ringsaker. Øvre Havig har en fin beliggenhet, med åsen i øst og utsikt mot Mjøsa og Biristrand i vest. Hovedbygningen på Øvre Havig som vist på bildet nedenfor, ble bygd omkring 1735.

Gården Havig som Pernille kom fra, er nevnt allerede i 1398. Ved matrikkelen i 1903 hadde den 6 i skyldmark.Den het da Gnr. 402, bnr 1 og hadde bl.a. seter ved Sjusjøen. Slekten videre bakover er bønder fra begge sider av Mjøsa, ved Ringsaker og Biri. Pernille hadde 6 eldre søsken.

Hovedbygningen på Øvre Havig (foto av Hans Andersen)

Mathis var 28 og Pernille 22 da de giftet seg. De ble viet i Borre kirke 3.oktober 1851, samme dag som deres førstefødte ble båret til dåpen og fikk navnet Alfred Theodor. Han var født 24. august 1851. Se kopier av Kirkebok for Borre Sogn for 1851 nedenfor; vigselsattest og dåpsattest.

 

.

.

> gå til Jenny Aagot og Rudolf

.

. 

Referanse
Slekten: Andersen Larvik (Hans Andersen, 1986)