Minner

 

Minner fra rørleggerfirma

Av Marit Skar (datter av Erling Andersen)

Da vi bodde i Kongegt. 9 i 2. etasje, var jeg ofte innom rørleggerbutikken (Larvik Varme og Sanitær) i 1. etasje. Farfar Eilif satt gjerne ved pulten sin og tygde kamferdrops så det knaset.

,

Han sa med et smil om munnen at han var så heldig å ha gebiss; han kunne spise så mye drops han ville uten å få hull i tennene. Jeg var ikke like heldig siden jeg foreløpig ikke hadde gebiss, men det var nok noe jeg kunne få etterhvert, mente han. Så fortalte han meg historien om sin første møte med tannlegen, som den gang gikk til verks med et bor som var fotdrevet. Det var grusomt vondt og tok lang tid, siden tannlegen måtte tråkke på pedalen mens han holdt i boret. Farfar fortalte at han rev seg løs fra tannlegestolen og løp fra tannlegen så fort han kunne. Gebiss var derfor den beste løsningen uten tvil.

.

 

Tannlegekontor slik det så ut rundt århundreskiftet. Boret var pedaldrevet. Fra https://sverresborg.no/tannlegeutstillinga

Jeg husker farfar som en morsom bestefar som likte å tøyse med oss barnebarna. En dag jeg var innom rørlegger-butikken  og pratet med tante Jenny, trodde jeg han spurte om jeg ville ha 70 øre. Det var mye penger og nok til 14 karameller. Da jeg kom bort til han så puttet han en sukkerbit i øret mitt, og sa på en fornøyelig måte at nå hadde jeg fått  «søtt i øre».

Da jeg var blitt tenåring husker jeg farfar ga uttrykk for hvor fornøyd han var over livet. Han mente at han var spesielt heldig som hadde fått leve på det tidspunktet i historien hvor det var gjort flest oppfinnelser. Det ville neppe skje like mange spennende oppfinnelser eller oppdagelser i fremtiden, antok han. Han skulle bare visst hvilken utvikling vi har vært med på.

Dette var litt om bestefar, så var det tante Jenny:

Tante Jenny var også en jeg husker med glede. Hun tok seg alltid tid til å prate litt. En gang fortalte hun at det ikke var så bra å stå foran speilet lenge om gangen. Jeg tror det var Pernille Thorsdatter (kona til Matthias Andersen) som hadde erfart dette. Det var visst et tegn fra oven da speilet sprakk, fordi hun speilet seg for lenge.

Det gjorde også inntykk på meg da tante Jenny fortalte at hun måtte vaske bleiene til sine to yngste søsken når hun kom hjem fra skolen. Det var ganske urettferdig mot en ung jente. Hun fortalte også at hun gjerne skulle hatt lengre utdannelse, men at det var guttene som ble prioritert den gangen.


nb_NONorsk bokmål