{"id":10007,"date":"2022-12-06T21:03:56","date_gmt":"2022-12-06T20:03:56","guid":{"rendered":"https:\/\/www.andersen-slekt.info\/?page_id=10007"},"modified":"2023-01-19T16:06:00","modified_gmt":"2023-01-19T15:06:00","slug":"larvik","status":"publish","type":"page","link":"http:\/\/www.andersen-slekt.info\/en\/larvik\/","title":{"rendered":"Larvik"},"content":{"rendered":"

Larvik<\/span><\/strong><\/p>\n

\"\"Larvik er et gammelt strandsted som fikk kj\u00f8pstadsrettigheter i 1671 da Ulrik Frederik Gyldenl\u00f8ve kj\u00f8pte godset Frits\u00f8 og ble greve av Laurvig. Byen levde av trelasthandel, b\u00e5tbygging og sj\u00f8fart, og av Frits\u00f8 jernverk, som ble drevet inntil 1868.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Luftfoto av byen Larvik i september 2012. \u00d8verst sees Farrisvannet, til venstre Larviksfjorden i Oslofjorden og til h\u00f8yre L\u00e5gen. Av Bjoertvedt \u2013 eget verk, CC BY-SA 3.0, https:\/\/commons.wikimedia.org\/w\/index.php?curid=24425526<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

P\u00e5 1700 og 1800-tallet vokste byen seg st\u00f8rre og ble en viktig by i Vestfold, s\u00e5 viktig at jernbanen fikk sin avslutning her i 1881. Da var det mulig \u00e5 kj\u00f8re med tog hele den lange veien inn til Oslo. At byen var viktig innen sj\u00f8fart kan ogs\u00e5 sees av at polarskuta «Fram» ble sj\u00f8satt her. Dette skjedde i 1892. P\u00e5 begynnelsen av 1900-tallet begynte byen med utdrivning av larvikitt, dypbergarten som Larvik har blitt s\u00e5 kjent for. Den dag i dag er larvikitt Norges mest kjente naturstein og utvinnes fortsatt i steinbrudd i og omkring Larvik. <\/span>En av landets st\u00f8rste elver, Numedalsl\u00e5gen, med utspring p\u00e5 Hardangervidda, har sitt utl\u00f8p \u00f8st for byen. En stor del av L\u00e5gendalen, ligger i de tidligere kommunene Hedrum og Lardal.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Larvikitt<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

Litt historie<\/strong><\/span><\/em><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Fra «Larvik 300 \u00e5r»<\/p>\n

I 1665 ble Larvik ladested under kj\u00f8pstaden T\u00f8nsberg. Ladestedene var byer som kj\u00f8pstadene, men av en lavere orden, og underordnet disse. Dette bet\u00f8d at alle som ville bli kj\u00f8pmenn eller h\u00e5ndverkere i Larvik m\u00e5tte s\u00f8ke om \u00e5 avlegge borgerskapsed i T\u00f8nsberg og betale skatt til denne byen. I 1671 fikk Larvik status som kj\u00f8pstad med tilh\u00f8rende handelsprivilegier, slik at byen n\u00e5 lovlig kunne inn- og utf\u00f8re alle varer og borgerne drive handel. Men Larvik ble samtidig et grevskap under Ulrik Frederik Gyldenl\u00f8ve og ble en integrert del av dette, og fikk dermed ikke alle de privilegiene som andre kj\u00f8psteder oppn\u00e5dde. Larvik hadde oppn\u00e5dd egne privilegier og l\u00e5 ikke lenger under T\u00f8nsberg. Men byen var en del av grevskapets jurisdiksjon, slik at greven hadde stor makt. Det var blant annet greven som innsatte byens \u00f8vrighet som i 1671 besto av et bystyre med en borgermester og to r\u00e5dmenn.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Bybrannen<\/em>\u00a0i\u00a0Larvik<\/em> i 1902 rammet ufattelige 2000 mennesker<\/p>\n

Den gamle bykommunen best\u00e5r av bydelene\u00a0Langestrand,\u00a0Torstrand\u00a0og\u00a0Hovedbyen\u00a0(opprinnelig kalt \u00abByen\u00bb). Sistnevnte sammenfaller rimelig godt med dagens sentrum, og er ogs\u00e5 byens historiske kjerne. Tettstedet Larvik har spredd seg betydelig ut over de gamle grensene, og dagens Larvik kommune omfatter ogs\u00e5 tidligere\u00a0Brunlanes,\u00a0Stavern,\u00a0Hedrum\u00a0og\u00a0Tj\u00f8lling\u00a0\u2013 og fra 2018 ogs\u00e5\u00a0Lardal.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Torvet i 1870-\u00e5rene (bilde fra Per Nyhus. «Dengang det het Laurvig»).<\/em><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Torvet i 1870-\u00e5rene (bilde fra Per Nyhus. «Dengang det het Laurvig»). \u00d8vre del av Prindsens Gade med tidligere Nords Hotell til h\u00f8yre.<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

Tidsrommet fra 1850 og utover ble seilskipenes storhetstid. \u00c5rsaken ligger for en stor del i det veldige oppsving som den internasjonele handel tok under innflytelse av den r\u00e5dende liberale \u00f8konomi. Professor Worm-M\u00fcller skriver «Snart vaiet det norske flagget over alt i verden, og det var neppe den havn som norske sj\u00f8menn ikke\u00a0 var fortrolige med». I 1860 var det bare England, USA, Frankrike og Italia som l\u00e5 foran Norge.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Larviksskuter i vinterdvale p\u00e5\u00a0 Torstrandsbukta. N\u00e5r det led utp\u00e5 h\u00f8sten, s\u00f8kte byens skuter hjem for \u00e5 legge opp. F\u00f8rst ut i mars\/april livnet det til p\u00e5 havna igjen. (Fra «Den gang det het Laurvig», av Per Nyhus).\u00a0<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

I \u00e5tti\u00e5rene kom norsk sj\u00f8fart inn i den vanskelige overgangen fra seil til damp, og gjennomgikk en krise som det tok \u00e5rtier \u00e5 komme over. Sj\u00f8livet har aldri v\u00e6rt en dans p\u00e5 roser. Men det var umulig \u00e5 mette alle munner ved virksomhet p\u00e5 landjorden alene. Det interessante med Larvikssj\u00f8fart er at det aldri har st\u00e5tt alene, men i n\u00e6r forbindelse med byens eksportindustri. Derfor unngikk byen seil-til-damp-krise som rammet s\u00f8rlandsbyene.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Kongebes\u00f8k i Larvik i 1906<\/em><\/p>\n

Midten og slutten av det nittende \u00e5rhundre utgjorde den store utviklingsperioden i Larvik. Larvik l\u00e5 p\u00e5 \u00e5ttende eller niende plass i Norge i innbyggertall, med et n\u00e6ringsliv s\u00e5 variert som man kunne \u00f8nske. Selv om branner herjet titt og ofte, bygget man hurtig opp igjen. Kommunikasjonene med dampskip og jernbanen i spissen bidro antagelig aller mest til de inngripende forandringene. De strakte seg over over nesten ett \u00e5rhundre, og n\u00e5dde sin forel\u00f8pige fullendelse med rutebil- og privatbiltrafikken omkring f\u00f8rste verdenskrig.<\/span><\/p>\n

I l\u00f8pet av noen f\u00e5 \u00e5rtier var tilv\u00e6relsen blitt mer forandret enn annen tidligere historisk epoke. Kommunikasjoner som dampskip og jernbane, i tillegg til aviser, telegraf\/telefon, bedre legemidler, bedre opplysning, f\u00f8rte tilsammen til at byen ikke var til \u00e5 kjenne igjen. I de siste fem \u00e5rene av forrige \u00e5rhundre skjedde en ny, sterk fremmarsj av industrien i Norge, og n\u00e5 p\u00e5 bred front. Bruken av mekanisk drivkraft i industrien \u00f8kte voldsomt. Dette merktes ogs\u00e5 tydelig i Larvik.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Fra \u00e5 v\u00e6re en gr\u00f8nn idyll ble Larvik i disse \u00e5rene fylt til bristepunktet av mennesker, handel, industri og et stadig bedre utbygd nett av offentlige tjenester og funksjoner. Menneskene levde tett p\u00e5 hverandre og tett p\u00e5 byen sin.<\/span><\/p>\n

Nedenfor ser vi p\u00e5 viktige begivenheter, b\u00e5de lokale og begivenheter fra den store verden.\u00a0\u00a0<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Begivenhetskalender for 1837-1887; da oldeforeldrene levde<\/strong><\/span><\/p>\n

(delvis fra «Den gang det het Laurvig» av Per Nyhus<\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

\u00c5pning av jernbanen 1881 ((bilde fra Per Nyhus. «Larvik – f\u00f8r og n\u00e5»)<\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"\"\"<\/p>\n

Dette bildet fra 17. mai i B\u00f8geskoven i 1859 er det eldste som finnes av folkelivet i Larvik. Forutsetningen for at det i det hele tatt skulle bli noe bilde, var at alle festdeltakere stod helt stille under eksponeringstiden. Den m\u00e5tte opp i mange sekunder. Men \u00e5 bli fotografert var en s\u00e5 enest\u00e5ende opplevelse at de mer enn gjerne fulgte fotografens oppfordringer. P\u00e5 tribunen til venstre st\u00e5r Borgermusikkorpset oppstilt, og nede i innhegningen finner man en del av byens «bedre folk» – de som hadde overskudd, tid og entusiasme til \u00e5 feire dagen. De andre var henvist til \u00e5 passe arbeid og plikter. Bare noen f\u00e5 av\u00a0 byens fattigbarn stjal seg til \u00e5 titte p\u00e5 glansen – fra utsiden av innhegningen. (Fra «den gang det het Laurvig», 1981 av Per Nyhus)<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

Larviksdialekt<\/strong><\/p>\n

Hvis vi deler inn norgeskartet etter hvordan folk snakker rotekte dagligtale, har larviksdialekten sin plass i det s\u00e5kalte vikv\u00e6rske m\u00e5lf\u00f8reomr\u00e5det. I store trekk omfatter det Vestfold, Grenland og \u00d8stfold. Dialektfellesskapet her innordner seg i den s\u00f8rlige delen av av det \u00f8stlandske dialektomr\u00e5det, som igjen danner den \u00f8stre halvdelen av hele det \u00f8stlandske m\u00e5lf\u00f8reomr\u00e5det. Det er mange i v\u00e5rt eget dialektmilj\u00f8 som avgjort ikke f\u00f8ler seg helt vel med sin egen dialekt. De oppfatter v\u00e5re vikv\u00e6rske dialektformer som simple og vulg\u00e6re. «Gatespr\u00e5k» har mange f\u00e5tt h\u00f8re om sin egen dialekt.
\nVirkeligheten er bare s\u00e5 grunnleggende annerledes. De aller flesteav v\u00e5re dialektformer ble utviklet tidlig i middelalderen, lenge f\u00f8r vi visste om det danske spr\u00e5ketog at det skulle bli s\u00e5 tungt av prestisje. Dermed visste vi heller ikke at den tjukke l’en skulle bli s\u00e5 mye styggere enn den tynne, for ikke \u00e5 snakke om den vikv\u00e6rske \u00e6’en skulle bli s\u00e5 uglesett, slik at de kan stables sammen til setninger som dette: «Trav\u00e6rhest\u00e6r trav\u00e6r fol\u00e6re n\u00e5 enn tili\u00e6re».<\/p>\n

 <\/p>\n

Reference<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00d8stlandsposten, «Vikt<\/span>ige<\/span><\/em> hendelser i Larviks historie» 29.09.05<\/em>
\nWasberg, G.C. (1971). LARVIK. Hva byen var, og slik den ble. Utgitt av Larvik kommune til 300-\u00e5rsdagen
\n<\/em><\/span>Larvik A-\u00c5 av Per Nyhus
\nWikipedia<\/em>
\n<\/span><\/p>\n

\"image_print\"print<\/span><\/a><\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Larvik Larvik er et gammelt strandsted som fikk kj\u00f8pstadsrettigheter i 1671 da Ulrik Frederik Gyldenl\u00f8ve kj\u00f8pte godset Frits\u00f8 og ble greve av Laurvig. Byen levde av trelasthandel, b\u00e5tbygging og sj\u00f8fart, og av Frits\u00f8 jernverk, som ble drevet inntil 1868. Luftfoto av byen Larvik i september 2012. \u00d8verst sees Farrisvannet, til venstre Larviksfjorden i Oslofjorden og […]<\/p>","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":60,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"no_sidebar.php","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-10007","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/www.andersen-slekt.info\/en\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/10007","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/www.andersen-slekt.info\/en\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"http:\/\/www.andersen-slekt.info\/en\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.andersen-slekt.info\/en\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.andersen-slekt.info\/en\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=10007"}],"version-history":[{"count":86,"href":"http:\/\/www.andersen-slekt.info\/en\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/10007\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":10219,"href":"http:\/\/www.andersen-slekt.info\/en\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/10007\/revisions\/10219"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/www.andersen-slekt.info\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=10007"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}